Tyrkia – hva nå?

Siste dag for utstillingen Orhan Pamuk: The Art of Fiction

I mange av Orhan Pamuks romaner veves den politiske situasjonen inn i handlingen og i hjemlandet er forfatteren ofte blitt kritisert for sin politiske rolle. Etter det mislykkede militærkuppet i 2016 er de intellektuelles rolle blitt enda mer omstridt og mange forfattere og journalisters er fengslet. På siste dag av museets Pamuk-utstilling belyser Tyrkia-forsker Joachim Parslow, filmskaper Nefise Özkal Lorentzen og forfatter Izzet Celasin den politiske utviklingen i landet mellom Øst og Vest. 

Finansdistriktet i Istanbul. Foto: Wikimedia Commons
Finansdistriktet i Istanbul. Foto: Wikimedia Commons

Anti-intellektualismen er på fremmarsj i Tyrkia, som i resten av verden, og Orhan Pamuk er blant de intellektuelle som lenge har vært kritisert for sin samfunnsrolle i sitt hjemland. Mens Vesten beundrer ham for hans lek med identitet og historie, har tyrkere av nær sagt alle politiske avskygninger anklaget ham for å være en livsfjern overklasseforfatter som skriver mer for utlendinger enn for sitt eget folk. Går det an å lese hans roman Noe fremmed i mitt sinn som en respons på slik kritikk, spør forsker ved Universitetet i Oslo, Joakim Parslow.

Forfatter Izzet Celasin tar med seg noen av hans egne tekster og sammenligner disse med tekster av Orhan Pamuk, med særlig henblikk på deres felles hjemby Istanbul og deres ulike klassebakgrunn.

Filmskaper Nesife Özkal Lorentzen har vært observatør på rettsaker mot to journalister og forfatteren Ahmed Altan etter det mislykkede kuppet I 2016. I Historisk museum forteller hun om disse opplevelsene, men kommer også med sine personlige betraktninger om Tyrkias politiske fremtid.

NB Dette er også siste dag for utstillingen Orhan Pamuk: The Art of Fiction.

Izzet Celasin er født i 1958 i Istanbul.  I hjemlandet var Celasin venstreradikal aktivist og satt flere år i fengsel etter militærkuppet i Tyrkia i 1980. Han kom til Norge som politisk flyktning i 1988. Celasin jobber nå som tolk ved Tolketjenesten i Oslo. Hans første roman Svart himmel, svart hav (2007) var en av vinnerne i Gyldendals konkurranse om beste politiske roman. Andre romaner: Krysset en natt elven (2015) og Ingen manns land (2010).

Joakim Parslow Joakim Parslow har en PhD i Midtøsten-studier fra University of Washington, en Cand.mag. i statsvitenskap og tyrkisk og en Master i tyrkisk fra Universitetet i Oslo. I løpet av utdanningen studerte han tyrkisk språk og historie ved Bosphorus-universitetet i Istanbul og arabisk på sommerskolen til Harvard og på CASA-programmet ved AUC i Kairo. Hans nåværende hovedprosjekt er en forlengelse av doktorgradsavhandlingen "Lawyers on the barricades: the politics of exceptional law in Turkey, 1930-1980", hvor han undersøkte hvordan det går an å jobbe innenfor et rettssystem i et land hvor politiske og militære myndigheter til stadighet tyr til unntakstilstand og politiske domstoler.

Ansvarlig for arrangementet: Martin Hager-Saltnes

Besøk Oss

Publisert 6. juli 2017 16:27 - Sist endret 13. okt. 2017 15:50