English version of this page

Kunsten å holde hodet over vannet i Polynesia

I et område dominert av havet og preget av naturens lunefulle og voldsomme krefter er ødeleggelse og en mulig kollaps umulig å fortrenge. I Polynesia har dette skapt en forståelse av verden som et sted der katastrofe, ødeleggelse og sammenbrudd alltid er en nærliggende mulighet snarere enn et uakseptabelt unntak fra tingenes normale tilstand.

Mange steder i Polynesia bygger man nå murer mot havet som truer med å erodere deler av de små og lave øyene. Foto: Arne Perminow

Tidligere fantaserte europeere om Polynesia som selve «Sydhavsparadiset». I dag fremtrer Polynesia oftere som et sted truet av menneskeskapt klimaendring. Det er ikke så rart, for mange av verdens aller laveste øyer ligger i Polynesia og er svært sårbare for både havstigning, sykloner, flodbølger og jordskjelv. Klimaendringer skaper mange nye utfordringer, men for folk som lever på øyene er en slik sårbarhet for omgivelsenes overmektige krefter ikke noe nytt.

I alle de 3000 årene de sårbare øyene har vært bebodd har folk vært opptatt av å forstå de uforutsigbare kreftene som omgir dem og funnet mange løsninger for å hanskes med dem. Løsninger som gjenspeiles i deres teknologi, fortellinger, kunst og ritualer. Denne uforutsigbarhet krever på ene siden at mennesker opptrer varsomt og overholder sosiale og rituelle regler, tapu, og på den annen side, at man viser vågemot og handlekraft, mana.

I den polynesiske delen av Kollaps inviterer vi til en oppdagelsesreise gjennom kosmologi, kunst og ritualer for å undersøke kulturell kreativitet i lys av truende kollaps.

 

 

Publisert 7. mars 2017 12:52 - Sist endret 16. juni 2017 14:22