De egyptiske mumiene

Museet har Norges eldste og største samling av egyptiske gjenstander. Flere av disse ble gitt som gave fra den svensk-norske unionskongen Oscar den II.

Fra Egypt-utstillingen. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Lill-Ann Chepstow-Lusty og Ellen Holte

 

Kulturhistorisk museum oppbevarer Norges eldste og største samling av egyptiske gjenstander. De fleste av dem var en gave fra kong Oskar II da Norge var i union med Sverige. Han fikk dem som en gave fra den egyptiske stat i 1893, og de består av mumiekister og andre gjenstander knyttet til graver. Kong Oscar II delte gaven mellom Medelhavsmuseet i Stockholm og Etnografisk museum i Oslo. De egyptiske gjenstandene som ble gitt til Norge ble siden lagret ulike steder, inntil de fikk deres rettmessige plass som del av antikksamlingen ved Kulturhistorisk museum.

 

Fra ulike epoker

Fire mumiekister danner en vakker utstilling i en sal med dempet belysning, noe som vekker assosiasjoner til et egyptisk gravkammer. Mumiene representerer ulike historiske epoker, fra begynnelsen av 1000-tallet f. Kr. til 200-tallet f. Kr. De vitner om den lange tradisjonen med mumifisering som ble introdusert i det fjerde årtusen f. Kr., da den første farao forente Øvre og Nedre Egypt til ett kongerike. Tradisjonen med mumifisering opphørte da Egypt ble en del av Romerriket.

 

Fra det 21. dynasti

De to eldste mumiekistene er fra det 21. dynastiet, som varte fra 1069 f. Kr. til 945 f. Kr., da faraoens rike brøt sammen. Hovedstaden ble flyttet fra Theben i sør til deltaet i nord. Amon-presteskapet ble værende i Theben for å vokte Karnak-tempelet, og de ble snart så mektige som det faraoene hadde vært. Tross det faktum at dette var en nedgangsperiode, blomstret religion og kunst. Til og med ikke-kongelige mumiekister fra denne perioden er av høy kunstnerisk kvalitet. De er dekorert med hieroglyfer og intrikate symboler, alle med religiøs betydning.

 

Livet etter døden

Disse symbolene representerer idéen om at livet begynner etter døden, og understreker betydningen av å forberede seg selv for det neste liv - som vil vare i all evighet. Dette kan ses på de to kistene fra det 21. dynastiet, som inneholdt mumier av en prest fra Deir el Bahri og av en uidentifisert person. Lokket til det siste er dekorert med et portrett av himmelgudinnen Nut, mens bunnen er illustrert med Imentet, Vestens gudinne.

 

Den mystiske Nofret

Den yngste mumiekisten i utstillingen er fra det ptolemeiske dynastiet, ca. 200 f. Kr., da Det gamle Egypt hadde blitt en del av den helleniserte greske verden. Kvinnen er ikke blitt identifisert, men kalles "Nofret", som betyr "hun som er vakker". CT-skanning har gjort det mulig for oss å anslå hennes alder til 40-50 år. Bena og tennene hennes er godt bevart, noe som tyder på at hun hadde et næringsrikt kosthold. Bildet viser også at hennes hjerne hadde blitt fjernet og erstattet med harpiks, noe som var vanlig under mumifisering. Det er mulig at Nofret var fra Akhmin, kultsenteret til fruktbarhetsgudinnen Min, hvor hun kan ha vært knyttet til tempelet. Foten til kisten er dekorert med sjakalguden Anubis, han som åpnet portene til dødens rike, flankert av den andre sjakalguden, Wepwawet.

Publisert 18. okt. 2012 10:08 - Sist endret 12. jan. 2016 12:06