English version of this page

Ta det personlig - Historier om personlig utsmykning

Hvem er opptatt av oldtidens smykker og finurlige hårfrisyrer fra før vår tidsregning? Forbløffende mange faktisk - og med god grunn.

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Ellen C. Holte

Utsmykning av kroppen er og har vært en vesentlig del av kulturen for å signalisere både likhet med og avstand til andre. I mange kulturer har også samspillet mellom kropp og pynt skapt nærhet til magiske krefter. En stor del av kulturarven dreier seg nettopp om det å pynte seg. Derfor er det også et enormt antall smykker og personlige gjenstander brukt til hverdag og fest i arkeologiske og etnografiske samlinger.

Store gullsmykker, praktsverd og perler av morsmelk

I denne utstillingen kan du se funklende stener og store og små gullsmykker, anheng og perler brukt i forhistorisk tid, tatoveringer brukt som magi og eller beskyttelse, krigerens smykke: sverdet, aristokratiets forgylte gullspenner fra jernalderen og kammer fra mange tider og steder. Alt for å forskjønne kroppen, få kontakt med guddommen eller minnes noen som ikke er mer. Slik som for eksempel minnemedaljonger fra 1800-tallet. Men når vi pynter oss, fjernes også ting vi ikke vil ha; hår, fett og kroppsvæsker på feil sted kan være ekkelt og skremmende. Vi setter dette i perspektiv med vakre perler av morsmelk og anheng av fettsugd fett.

 «Nytt» vikingsverd og Norges eldste klesplagg

Men også gjenstander som aldri har vært stilt ut tidligere viser vi nå frem. «Det nye» vikingsverdet fra Langeid i Aust-Agder med gull i skjeftet og magiske inskripsjoner. Vi viser også kjortelen fra Lendbreen, Norges eldste klesplagg og en av svært få bevarte plaggene fra jernalderen i Europa. Kjortelen har tidligere bare vært vist frem i Lom. Plagget må ha blitt laget til en spinkel mann eller gutt og brukt en gang mellom 230 og 390 e. Kr.

Gjenstandene i denne utstillingen er valgt ut med omhu. Alle symboliserte noe helt spesielt den gang de var i bruk. Mange bærer på en svært interessant og personlig historie.

Fyrst Witzlavs ring:

Ringen satt på fingeren til et skjelett gravet ut fra en grav i Mariakirken i Oslo. Den døde var antakelig fyrst Witzlav av Rügen, svigerfaren til Håkon V. Eirikskrøniken forteller at da Witzlav var på besøk i Oslo, ble han syk og døde i julen 1302. Ringen er laget av sølv og kalsedonstein og må ha vært regnet som en kraftfull talisman.  Kalsedonsteinen var kjent for å kunne kurere dyp depresjon. I  ringen er det risset inn de første ordene av en bønn til Maria, en bønn om beskyttelse: Ave Maria Gratia Ple. Replika av denne ringen, samt en rekke andre utsøkte middelalderringer som vises i utstillingen, inngår i den eksklusive Mariakolleksjonen som kan kjøpes i museumsbutikken i Historisk museum.

Velkommen til vår pynteverden!

 

Ny forskning i utstilling og antologi

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Ellen C. Holte

Sammen med utstillingen er det gitt ut en praktbok på museumsforlaget: «Smykker. Personlig pynt i kulturhistorisk lys» av Marianne Vedeler og Ingunn Marit Røstad (red.)

Både boken, som ble lansert 27. mai, og utstillingen er et resultat av ny forskning. Fagfolk fra  arkeologi, sosialantropologi, kunsthistorie, fotografi og kjemi har bidratt. Bidragsyterne er alle ansatt ved Kulturhistorisk museum, og tilknyttet forskningsprosjektet Ta det personlig. Gjennom arbeid med samlinger og forskning knyttet til disse, oppstår stadig nye spørsmål og problemstillinger.

Personlig utsmykning danner et tematisk grunnlag i skjæringspunktet mellom forskning, museal forvaltning og formidling. I dette prosjektet ble det arbeidet tverrfaglig og på tvers av tid og rom. Forskningen som presenteres i boken er grunnlag for utstillingen hvor fokus er satt på utvalgte tema gitt en annen og visuell kontekst.

Vitenskapelig kurator for utstillingen er førsteamanuensis Marianne Vedeler, koordinator er museumslektor Kathy Elliott. Eili Lindøe ved Kulturhistorisk museum er utstillingsdesigner for utstillingen.

 

Publisert 13. apr. 2015 08:39 - Sist endret 8. nov. 2016 12:34