Synkroniseringen av verden

I verden finnes mange ulike oppfatninger av tid - kan de synkroniseres? Dette er en utstilling av studenter som deltar i kurset: Utstillingsproduksjon. Gjennom fire forskjellige vinkler har studentene presentert sine tanker og assosiasjoner om synkronisering av verden.

Foto: Nick

Hvor lenge lever en gjenstand?

Ta et skritt tilbake og reflekter over ditt eget forbruk av og forhold til ting. Hva tror du tingene du omgir deg med kan fortelle om deg og din kulturs forståelse av tid? En nedarvet klokke som ikke lenger går, engangshøvelen på badet, mobilen i lommen og plastemballasjen fra lunsjen, vårt daglig forbruk. Alt har sin tid, men hvordan vi omgås ting og ser deres verdi endrer seg, spørsmålet vi stiller er: har vi havnet i utakt med en vestlig oppfattelse om tiden som lineær, tiden som går, mot fremskrittet?  Har synkroniseringen av verden ført med seg en global utakt, en utakt som vises i vårt forbruk og vårt forhold til ting?

 

Hvem har rett til å synkronisere verden?

1884 markerer seg som et viktig årstall innenfor synkroniseringen av verden. I løpet av dette året ble to konferanser holdt som forsøkte å omjustere utakten i tid og rom: den internasjonale meridiankonferanse som førte til dannelsen av 24 tidssoner med nullmeridian i Greenwich, London, og Berlin-konferansen, som førte til oppdelingen av Afrika i kolonistater. Begge konferansene fører til spørsmålet om hvem som har rett til å synkronisere verden.  

 

Kan en gjenstand forandre historien?

Og kan vi egentlig forstå fortiden uten dens gjenstander? Ved å finne, forske på og forholde oss til gjenstander fra fortiden, kan vi utfordre historien slik vi kjenner den. Vi har plukket frem gjenstander fra sin bortgjemte plass i Kulturhistorisk museums uten nummer-samling, lett etter forsvunnede gjenstander i arkivet og lest arkivkortmysteriet fra 1905 som ble løst av et potteskår i 2011. Hvilke historier går vi glipp av hvis vi ikke vet hva som er borte?

 

Utakt

«For å leve sammen i et samfunn, lokalt, nasjonalt og globalt, er vi avhengige av å kunne synkronisere våre handlinger, våre planer, ja, til og med våre erfaringer og forventninger, slik at verden fremstår som noenlunde lik.»  Helge Jordheim

 

Her inne leker vi med vår følelse av tid, synkronisering, tempo og rekkefølge. Gjennom det visuelle eksperimenterer vi med hvordan det kan se ut når hverdagslige situasjoner er i utakt. I midten av rommet har vi samlet ulike gjenstander som hjelper oss å synkronisere verden.

Publisert 27. feb. 2018 10:06 - Sist endret 28. feb. 2018 10:21