English version of this page

Eventyret begynner

8. august 1903 fikk arkeologen Gabriel Gustafson besøk av gårdbruker Oskar Rom som hadde gravd i en stor gravhaug på eiendommen sin og funnet rester av et skip.

Osebergskipet i gravhaugen 1904.  Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/ Olaf Væring

Gustafson setter i gang

To dager senere var professor Gustafson i gang med undersøkelsen på gården Lille Oseberg i Slagen i Vestfold. Han fant flere skipsdeler dekorert med vikingtidens ornamentikk. Arkeologen ble sikker i sin sak: Gravhaugen var en skipsgrav fra vikingtiden. Men for å unngå problemer med høstværet, ventet gravemannskapet til neste sommer med å sette spaden i jorda for alvor.

Sommerens begivenhet

Utgravningen av Oseberghaugen ble møtt med stor interesse fra publikum. Det ble nødvendig å sikre utgravningen med rekkverk, skilting og en betjent som sørget for at ingen forstyrret arbeidet eller kom for nær gjenstandene. I dagboken klager Gustafson over å måtte arbeide på utstilling.

Slutten på begynnelsen

Da utgravningen ble avsluttet, gjenstod det lengste og mest krevende arbeidet. Selve utgravningen ble gjennomført på under tre måneder, men det tok 21 år å få skipet og de fleste gjenstandene ferdig preparert og restaurert. Skipet ble tørket svært langsomt før det ble satt sammen. Det ble lagt stor vekt på å bruke det originale treverket der det var mulig. Det ferdig rekonstruerte Osebergskipet består i dag av over 90 prosent originalt treverk.

Professor Gabriel Gustafson og mannskap foran Osebergskipet i 1904. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/ Olaf Væring.
Publisert 13. mars 2013 10:09 - Sist endret 5. des. 2016 13:57