English version of this page

Tuneskipet

Tuneskipet har sannsynlivis vært et hurtig, havgående skip som raskt kunne frakte mennesker fra ett sted til et annet. 

Tuneskipet i museet
Tuneskipet i museet med Gokstadskipet i bakgrunnen. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Eirik Irgens Johnsen

Godt seilskip 

Selv om Tuneskipet er mindre enn skipene fra Gokstad og Oseberg, har det kraftigere mastefeste. Det har gjort det mulig å ha et seil som kan ha vært så stort som hundre kvadratmeter. Kombinert med skrogets form, har dette sannsynligvis gjort skipet til et raskt, havgående skip med spesielt gode seileegenskaper. 

Skipets funksjon

Tuneskipets lasteegenskaper er derimot ikke spesielt gode. Det kan ha vært brukt til å transportere varer med høy verdi og liten vekt, som for eksempel pels, glass og slaver. Skipet har også vært godt egnet til rask forflytning av mennesker, noe som er en viktig egenskap for et krigsskip. Kanskje har dette vært Tuneskipets hovedfunksjon?

Stedt til ro uten årer

Tuneskipet er bygget rundt år 910 e. Kr. og er et klinkbygd skip av eik. Skipet har sannsynligvis hatt 12 årehull på hver side. Det gir en bemanning på 24 mann pluss styrmann og utkikk. Det var ikke lagt ved årer da skipet ble satt i graven.

Tålte bølgene godt

Skipet er anslått til å ha vært 18,7 meter langt, 4,2 meter bredt og hatt 12 rader med bordganger. De øverste radene med bordganger og stevnen er borte. Slik skipet står i dag ser vi bare de 10 nederste bordganger, men det er hull og merke for feste av de to øvrige. De to ekstra bordgangene gir høyt nok fribord til å hindre temmelig høye bølger i å slå inn i skipet.
 

Publisert 1. nov. 2012 17:11 - Sist endret 6. juni 2017 13:08