«Der det fins mennesker, fins det lover» - ny arkeologisk forskning på tingsteder i jernalder og middelalder

Kanskje det ikke var kongen som samlet landet til ett rike, men tinget og det lokale samholdet. Hvis dette forskningsprosjektet har rett i sine konklusjoner, kan jeg (og sikkert mange andre) bare glemme skolelærdommen. Lederen for prosjektet sier til og med at det er naivt å tro at en konge med en hær på noen hundre soldater ville kunne tilrive seg og holde makten i et område. Tinget var svært viktig i territorialprosesser, og Kongen var helt avhengig av tinget.

av Ellen Semb

Denne tingplassen, Dysjane, ligger ved Tinghaug – Jærens høyeste punkt. Anlegget var i bruk i romertid og folkevandringstid. På bildet sees rester av omkring 20 hus og en stor haug sentralt på tunplassen. Det ble også arrangert ting på Tinghaug på 1600-tallet for en fjerdedel av Rogaland fylke.

Foto: Ragne Johnsrud, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

 

Frode Iversen, førsteamanuensis og arkeolog ved Kulturhistorisk museum, har ledet det internasjonale forskningsprosjektet «The Assembly Project» i tre år. Prosjektet som er et samarbeid mellom universitetene i Durham, Wien og på Orknøyene (UHI) ble avsluttet i 2013. Prosjektet undersøkte tingplasser i Nord-Europa fra år 400 til ca 1500 e. Kr.

Tingplassene er sentrale i vår historie fordi de kan fortelle hvordan lokalsamfunn ble organisert og vokste sammen til større samfunn.

-I Norge finnes de tidligste arkeologiske sporene etter representasjonsting i Nord-Europa, tilbake til 200-tallet e. Kr. Vi finner tingsteder med bygninger, andre ganger bare «kjøkkenavdelingen» hvor tingfolkene spiste og hadde gilde. Det fantes omkring 500 lokale tingsteder i middelalderen. Vi har identifisert mange av disse i skriftlige kilder og stedsnavn, men det er få arkeologiske spor etter lokale tingsteder. De store regionale lovområdene – Gulating, Eidsivating, Borgarting, Frostating og Hålogaland ble til i vikingtid og middelalder. Vi kjenner omkring 20 slike lovfellesskap i Skandinavia omkring år 1200. Det er viktig å forstå disse regionenes egenart og tilblivelse for å kunne tolke tidens politiske prosesser, sier Iversen. De regionale kreftene var trolig mye sterkere enn det man tidligere har tenkt seg.

Folkemakt –ikke kongemakt

-Dette var utgangpunktet for våre undersøkelser av tinginstitusjonens politiske betydning i jernalder og middelalder i Nord-Europa. Tinget er en grunnleggende samfunnsinstitusjon det er forsket lite på. I stedet for å undersøke de klassiske maktstrukturene som kongen dannet, ville vi se på hvordan samfunn organiserer seg selv.

-Den klassiske måten å se på samfunnsstrukturer i denne perioden, er at kongen kommer inn, lager lover og tar kontroll. Vi undersøkte i stedet hvordan små samfunn vokser sammen, uten kongemakt. Det er først i siste instans at kongen samler lovområder som allerede er vokst sammen. Fra Gulatingsloven kjenner vi for eksempel til hvordan området har sluttet seg sammen og selv skapt grunnlag for kongemakt.

-Er det naivt å tro at det er kongen som kommer ridende med et hærfølge for å tiltvinge seg makt?

-Ja, det er naivt å tro at en konge med et beskjedent krigerfølge ville kunne tilrive seg og holde makten i et område. Det var tinget som bestemte om det ville gi sin tilslutning til kongen. Trønderne bestemte selv hvem skulle bli konge og hyllet ham etter eget valg på Øyratinget. Betydningen av disse lokale prosessene er for dårlig forstått det viste vårt prosjekt.

-Det var først på 12-1300-tallet kongen ikke lenger hadde behov for tilslutning fra tinget når nye lover ble laget.

-Hvordan ble lovene til?

-De ble til gjennom kulturell praksis og sedvane. Og ikke som i dag hvor loven blir brukt til politisk styring. Fra starten av er det egentlig vanskelig å skille mellom religion og lov. Før lovene ble skrevet ned, ble de husket av såkalte lovsigemenn og lagmenn. Det var en muntlig tradisjon, lovsigemannen måtte kunne alle lovene utenat og gi eksempler på hva hvilken straff som var idømt for de forskjellige lovbrudd. I Skandinavia kjenner vi slike spesialister i vikingtid, og i tyske områder fra 500-tallet fordi skriftlige kilder dukker opp da. Vi tror at det fantes slike folk lenge før.

Bøter var den vanligste straffen, men de aller fleste sakene ble avgjort utenfor tinget. Bragte man en sak inn for tinget, ble det også avkrevet avgift av boten til kongen. Når saken ble holdt utenfor tinget, kunne ikke kongen kreve sin del og det ble billigere for alle. At kongen skal ha sin del av bøter, er allerede nevnt i år 98 av Cornelius Tactitus i det omdiskuterte verket om Germanerne. Bøter var en av de aller første inntektene kongen hadde og forble en viktig del av kongens inntekt. Halvdan Svarte skal for øvrig ha organisert bøter etter sosial rang slik at det for eksempel var dyrere å drepe en jarl enn en odelsbonde. Det «kostet» for øvrig 32 kyr å drepe en odelsbonde på Vestlandet.

Ubotamål var straff som ikke kunne gjøres opp med bot. Den ble ilagt for de alvorligste forbrytelsene for eksempel for mannlig homofil praksis, svik i krig og forræderi og æresløse, feige handlinger utført i det skjulte. Det betydde som oftest at vedkommende ble lyst fredløs og satt utenfor samfunnet. Da kunne hvem som helst ustraffet ta vedkommendes liv, men det ble også idømt dødsstraff. Da ble vedkommendes verdier inndratt. På 1200-1300-tallet varierte det i regionene i Norge hvordan dette ble delt mellom kongen, biskopen og tinginstitusjonen. Bare i Eidsivatingsområdet tok tinget fremdeles en part.

 


Forsaringen - den eldste kjente lovbestemmelsen i Skandinavia, fra 900-tallet. Bestemmelsen er skrevet med runer og gjelder såkalt «doblingsstraff» - et slags purregebyr dersom bøter ikke ble betalt:
En okse og to øre som fast takst første gang (man ikke betaler): to okser og fire øre andre gang: men tredje gangen fire okser og åtte øre som fast takst: og all eiendom hver stad om han ikke gjør opp for seg: (og betaler) det som tilfaller (folk) lært etter loven, som før er bestemt og fastsatt: de (som) gjorde dette (var) Anund i Tåstad: og Ofeg i Hjortsta: men Vebjørn ristet.

Forsaringen hang på døren til Forsa kyrka i Hälsingeland, Sverige.

Foto: Sven Rosborn, CC

Var alle like viktige?

-Tror du det var stor forskjell på tingmennenes innflytelse over dommene som ble avsagt på tinget?

-Mektige menn hadde naturligvis størst innflytelse, men selve systemet med ting gir et skinn av egalitet, særlig representasjonstingene. Betegnelsen «tingrik» ble brukt om personer med stor innflytelse på tinget. På lokaltinget hadde alle bønder møteplikt. Det var frivillig oppmøte for uføre bønder og kvinner som var jordeiere. Det skulle sikre likeverd mellom dem som møttes, men alt handler selvfølgelig om sosialt og økonomisk forhandlingsgrunnlag. Tenk bare på FN, der alle sitter i like store stoler rundt et rundt bord. Men vi vet jo alle at det visse land har mye større innflytelse enn andre. Ifølge loven startet tinget på Gulating med at en trell ble satt fri, for dette var fremdeles et slavesamfunn selv om kristen påvirkning nå er tydelig. Kan hende ofret tinget denne stakkaren tidligere, slik Tacitus og Adam av Bremen forteller om for andre områder.

-Hvordan gikk dere frem for å finne strukturer og steder?

-Vi lokaliserte tingsteder, arbeidet mye med den fysiske utformingen av dem og kartla hierarkiene mellom tingstedene. Disse undersøkelsene gjorde vi på flere områder fra vikingtid i Nord-Europa. Gamle stedsnavn kan være gode indikasjoner på at det kan ha ligget et tingsted i et område og flere av disse stedene sjekket vi. Dessuten har vi brukt gamle kart og dokumenter for å finne frem til tingplasser. Vi har saumfart en rekke kilder, også tingbøker fra 1600-tallet. I Viborg bispedømme i Danmark noterte for eksempel biskop Søren Glud tingstedenes plassering bak i stiftsboken fra 1678-81. Det finnes opplystninger som at tinget møttes på mandager «en half Mussquetschud» øst for en bestemt bro, og det har ikke alltid vært like lett å finne de konkrete stedene. På enkelte av stedene har vi også foretatt arkeologiske utgravninger.

-Hva mener du med hierarkier i denne sammenhengen?

-Det er et hierarki innenfor tingplassystemet. Hierarkiet handler ikke alltid om makt, men også om oppgavesortering etter relevans. Lagting, fylkesting eller fjerdingsting hadde til dels ulike oppgaver. De gamle stedsnavnene og beliggenhet forteller om plasseringen i tinghierarkiet. Fylkene i Gulatingsområdet var for eksempel delt inn i fire fjerdingsting. Gårder som arrangerte lokale ting, hadde skattefritak.

-Vi er imidlertid litt usikre på hvordan man bestemte hvilke saker som skulle føres hvor. Hadde en sak først havnet på et ting, kunne den ikke ankes til et annet ting, men om tinget ikke ble enig, ble saken flyttet oppover. Men det er naturlig å tenke seg at saker som hadde relevans for mange, ble bragt inn for en tingplass høyt opp i hierarkiet. Regionale ting fastsatte for eksempel verdien på varer. En tinglagshest var den prisen for en ideell, lytefri hest som tinget hadde bestemt, og «kyrlag» var et av de vanligste verdimålene i Norge. I middelalderen var det et fastprissystem på varer fastsatt av tinginstitusjonen. Tinget bestemte også de enkelte gårders skatteplikt og utleieverdi. I praksis må det ha vært mye tautrekking omkring dette.

-Vi ble også overasket over hvor geografisk strukturert inndelingen av tingene var, i lagområder (lovområder) med underting, ikke bare i lovene, men også i praksis. Vi har lokalisert mange flere tingplasser enn hva man opprinnelig var klar over. Når vi fanger opp tinginstitusjonen i skriftlige kilder, ser det ut til at geografisk avstand fra makten har mye å si for graden av selvråderett. Det er typisk at de indre fjellstrøkene både hadde langt mer bondeeie og en sterkere tinginstitusjon enn kystområdene i Norge hvor konge og kirke hadde gårder og jordegods.

Kongen blir lovgiver

-Vi finner spor etter tingplassene i Norge allerede fra 200-tallet. De første arkeologiske sporene etter tingplasser er ringformede tun, som for eksempel på Åse på Andøya og Bjarkøy nord for Harstad. Vi har funnet 30 slike anlegg. På Østlandet finner vi store kokegropfelter som kan ha sammenheng med tingsamlinger.

Det skjer store endringer i tingsystemet når kongemakten blir sterkere. Kongemakten arbeider seg nedover i tingsystemet og får først kontroll over lagtingene. Mange av disse flyttes inn til byene omkring 1300-tallet og lovområdene endres. For eksempel ble Telemark fylke til i en slik prosess. En viktig endring skjedde på lokaltingene da det ble krav om skriftlige referater fra 1591, og den «svorne skriveren» ble raskt en maktfaktor på tinget. De eldste tingbøkene i Norge er fra begynnelsen av 1600-tallet, og før denne tid var det bare krav om skriftlighet i forbindelse med alvorlige saker hvor liv og lemmer sto på spill, eller ved store kjøp.

Overnatting for tingmennene

Det som er unikt for Norge er at det fra de tidligste tider finnes spor etter representasjonsting. Kanskje det skyldes at det var langt å reise til tinget og at landet var tynt befolket? I tingplassens fysiske struktur finner rester av hus som sannsynligvis var brukt til innkvartering av dem som møtte. Bygningene var systematisk organisert rundt en plass med en haug i midten. I slike hauger har man funnet spor etter dyreben, sannsynligvis rester etter et måltid. I Danmark var det et stort problem med fyll under tingsamlingene, og et av landstingene ble flyttet på 1500-tallet til en plass uten kro og skjenking av delegatene.

-Mars måned og sommerhalvåret var tiden for møtene, det var faste ting og ekstraordinære ting, budting. Da ble man budsendt for å delta. I Danmark ble det holdt ting nesten hver uke og behovet for innkvartering var ikke det samme som i Norge. Her er jo avstandene så store at det oppsto behov for å gi folk et sted å sove slik at man kunne holde på til man var ferdig.

En tingplass var gjerne plassert i god avstand til annen bebyggelse. Kanskje på en øy, halvøy eller i «bushen». Navnene kan fortelle oss dette. Tjodalyng (Tjølling ved Larvik) betyr «folkets lyng» og viser til en lynghei hvor tinget ble holdt. Det kan også ha vært behovet for å skape en nøytral plass og et sted hvor man ikke ble eller forstyrret selv og som lå sentralt. Tingstedet ble ansett for å være ukrenkelig og hellig. Tradisjonen med såkalte vebånd som inngjerdet det ukrenkelige området er trolig svært gammel og fremdeles kjent på 1600-tallet. Vi fant blant annet spor etter store trestokker fra eldre jernalder omkring en viktig tingplass i Sverige.

-Vi finner ikke nødvendigvis klassekamp på tinget slik mange av dem med et materialistisk historiesyn har hevdet. Det er en atskillig mer komplisert struktur. Tinget er både uttrykk for et interessefellesskap og større lovfellesskap kan være oppstått på bakgrunn av ytre militære trusler. Leidangen, datidens marine, var for eksempel en av få «nasjonale» strukturer som fantes i tidlig middelalder, og hvor alle lovregionene bidro. Dette ga spillerom for kongemakt.

-Du skal se at Jens Stoltenberg, kommende generalsekretær i NATO, snart blir den reelle herskeren i Europa, ler Iversen.

Ting, eller former for rettssystemer, finnes i hele verden. Romerne skal ha sagt at «der det finnes mennesker, fins det lov» og individuelt og kollektivt beskyttelsesbehov er en grunnleggende størrelse.

Med i prosjektet

Deltakerne i «The Assembly Project» kom fra universitetene i Durham, Wien og på Orknøyene (UHI). Det ble finansiert av HERA 2010-2013 og kvaliteten på forskningen i prosjektet ble også rangert som ett av de beste i HERA.

-Jeg opprettet samarbeid med kolleger jeg traff gjennom post. doc.-prosjektet mitt, Alexandra Sanmark fra Orknøyene som hadde kontakt med Universitetet i Durham og Sarah Semple. Natascha Mehler fra Wien er en kontakt jeg også fikk gjennom studiene. Alle deltakerne er arkeologer med doktorgrad fra gode institusjoner. Kvaliteten på forskningen som ble gjort i prosjektet, ble også rangert svært høyt fra HERA, faktisk som ett av de beste. Ikke minst takket de tre dyktige stipendiatene som har vært med i prosjektet, Halldis Hobæk, UiO, Marie Ødegaard, UiB og Tudor Skinner i Durham, og dessuten de 20 internasjonale forskerne som deltok på arbeidsseminarene våre.

I «Frihetens arena»

En del av gjenstandene fra og resultatene av Tingplassprosjektet blir stilt ut i «Frihetens Arena» i utstillingen «Ja, vi elsker frihet».

 

 

Av Ellen Semb
Publisert 22. apr. 2014 14:36 - Sist endret 10. mars 2015 11:14