English version of this page

Housing Heritage: Utforsking, problematisering og sammenlikning av kulturarvproduksjon.

Hvordan får objekter, steder, og praksiser en plass i det globale museet? Dette prosjektet tar utgangspunkt i hva vi som et museum allerede vet og hva vi gjør. Hele den akademiske staben på KHM produserer heritage, som arkeologer, i kulturminneutgravinger, i sin rådgivende rolle overfor Riksantikvaren, som konservatorer, samlingsansvarlige, kuratorer, utstillingsdesignere, magasinforvaltere og som antropologer.

For å reflektere over hva vi faktisk gjør, og med hvilke konsekvenser, så innbyr Housing Heritage til en komparativ utforsking av hvordan kulturarv gjøres, og fellestrekk i produksjonen av kulturminner, verdensarv, museumsgjenstander, etnografiske samlinger og arkeologiske gjenstander.

Vokshode, ukjent opprinnelse. Oppdaget på loftet i Historisk museum. Under tvil inkludert i den etnografiske samlingen i 2013. Hodet ble trolig modellert etter mennesker på utstilling i Carl Hagenbecks ”Anthropologisch-zoologische Ausstellung” i Berlin. samlingen av hoder (som viste forskjellige rase typer) ble solgt til museumsdirektør Ole Solberg ved Johs. Fleming i Berlin. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Kirsten Jensen Helgeland.

Abstrakt, så handler produksjon av kulturarv om måten man engasjerer gjenstander, steder og praksiser på. Å endre status på en gjenstand er i seg selv å sette den i bevegelse. HH ser på hvordan kulturarv skapes. Alle museets disipliner, så vel som nasjonale og internasjonale jurister og byråkrater, globale institusjoner som UNESCO, ICOM og ICOMOS og lobbyistene som forholder seg til dem. I disse verdenene er kulturarv naturalisert. Satt i sammenheng kan imidlertid våre ulike faglige perspektiver overskride det tatt for gitte og gi ny forståelse. I HH ser vi for oss å artikulere ny forståelse av hvordan kulturarv skapes.

Forståelser i friksjon

Våre møter innebærer kontinuerlig tolkninger mellom ulike faglige verdener, forståelser i friksjon med hverandre. Denne friksjonen er viktig fordi den gir forståelse av den faktiske produksjonen av kulturarv. Hva skapes, hvordan, og hvilken rolle spiller faglige tradisjoner? Hvilke identiteter settes i spill, og hvilken rolle spiller gjenstander, steder, praksiser i denne prosessen? Vi ønsker med andre ord ikke å bare fokusere på kulturarv som et slutt produkt. Vi vil følge kulturarvgjenstander/steder/praksiser – deres biografier, deres sirkulasjon. Sluttproduktet av slike prosesser er ikke alltid åpenbart. Selv vellykkete kulturarvhistorier innebærer motstand, mulige andre endepunkter, som vil ha konsekvenser for hva slags kulturarv som faktisk skapes. Vi vil sammenligne hva som skjer når kulturarv gjøres, hvilke biografier som kunne ha blitt fortalt, og hvilke som fremtrer ved reisens slutt. Og hva skjer når kulturarvnarrativer oversettes fra en lokal til en global skala? Ved å følge kulturarvbiografier så åpner vi for å inkludere det som ofte blir ekskludert; det uintenderte, tilfeldige, personlige interesser, identitetsprosjekter, relasjonelle effekter av parallelle bevegelser, uforutsette konsekvenser av lovverk, byråkrati, teknologi, økonomi og politikk.

Rekonfigurert verdi

Sammenligning kan også involvere å se på endringer i formål av og i kulturarvprosesser i tid og rom. Hva er de forventede målene med å skape kulturarv og museumsobjekter innenfor bestemte kulturarvregimer? Historiske perspektiver åpner for studier av hvordan gjenstander/steder/praksiser også kan tas ut av sirkulasjon. Hva skjer når kulturarv ikke lenger tjener en hensikt, når verdi blir rekonfigurert eller når kolonielle møter rekonfigureres? Omgjøring av kulturarv kan skje under en rekke ulike omstendigheter, fra ignoranse, industrialisering, økonomisk nedgangstider, kapitalistisk utbytting, krig, religiøse forskjeller, som et resultat av trafficking, eller også tidligere forsøk på konservering og beskyttelse. Trussel mot og beskyttelse av kulturarv er i kontinuerlig forhandling, og handlinger motivert av disse har ofte uintenderte konsekvenser. I dag, når kulturavproduksjon også er blitt del av postkolonielle prosjekter, så åpnes det for nye narrativer, nye samtaler, krav om informasjon og samtykke, deltakende forvaltning, selvbestemmelse, repatriering, og bruk av kopier skapt i gjensidige kunnskapsproduksjoner.

I dag har også den globale kulturarvproduksjonen nye utfordringer. Nye og overskridende former for gjenstanders/steder/praksiser applauderes, samtidig som kostnadene ved å bevare samlinger er eskalerende. Hva kan gjøres til kulturarv og med hvilke kostnader? Hvordan burde kulturarv og museumsgjenstander bevares, for hvilket formål og for hvilke fremtider? 

Kjernetemaer for denne satsingen er:

  • Aktører, praksiser, prosesser involvert i kulturarvproduksjon.
  • Gjenstandsbiografier, medieringer og bevegelser.
  • Kulturarv og museumsgjenstanders formål
  • Tilfeller av hvor kulturarv og museumsgjenstander blir tatt ut av produksjon.
  • Kulturarvfortid og nåtid, kolonielle og postkolonielle praksiser.
  • Kulturarvfremtider, den konstante innovasjonen innenfor heritageindustrien, nytt liv for kulturarv og historisitetsforhandlinger.

I begynnelsen vil HH utfordre museumsansatte til å reflektere over de prosessene som de selv er involvert I kraft av sitt arbeid, ved å bidra til sammenligninger, kryssfertilisering, og nye refleksjoner som kan gi mulighet for ny teoretisk utvikling. Et slikt introspektivt fokus, kan assistert av samtaler, leseseminar og mer internasjonalt orienterte seminarer vil også bidra til å gjøre museet annerledes enn andre norske kulturarvprodusenter. Vi har en fordel som universitetsmuseum, fordi vi kan kombinere praktisk erfaring, sammenligning av en bredde av kulturarvproduksjon med kritisk teoriutvikling både i forhold til vår praktiske kulturarvproduksjon.

 

Aktiviteter, vår 2017

(Datoer vil bekreftes).

Tirsdag 31 januar: ‘Images of Egypt’: seminar on the circulation and reproduction of monuments, ancient and modern. Speakers: Mari Lending (AHO), Adam Lowe (Factum Arte), Tarek Waly (Tarek Waly Foundation, Cairo).

 

27. Mars, Bjørnar Olsen og Tora Petursdottirseminar.

 

19. April, Digital dag på Bygdøy.

 

Torsdag 20 April. Åpningskonferanse for Association for Critical Heritage Norge.

 

Mai, Digital utforskinger dag.

 

August, Digitale museum seminar.

 

September, Skriveretreat.

 

Oktober, Selvhjelpsgruppe

 

November, Red Zone-forberedelser med Mari Lending og Peter Bjerregård.

Emneord: Heritage, Social Anthropology, Ethnography, Archaeology, Conservation, Museology
Publisert 23. jan. 2015 13:30 - Sist endret 27. okt. 2017 13:10

Kontakt

Gro Ween

Førsteamanuensis i Sosialantropologi, Seksjonsleder, Seksjon for etnografi, numismatikk og klassisk arkeologi.