English version of this page

Frelsens økonomi i middelalderen

Målsetningen med prosjektet Frelsens økonomi i middelalderen er å komme nærmere en forståelse av enkeltindivider som praktiserte sin religion i møte med kirke, prest og katolsk liturgi. Sentrale problemstillinger for oss er: Hvordan forsto enkeltmennesker sitt liv på jorden og hvilke oppfatninger hadde de av frelse? Hva måtte til for å oppnå frelse og en plass i Guds himmelrike? Hvilke virkemidler brukte middelalderens mennesker for å oppnå frelse i møtet med kirke, prest og liturgi? Hvilken økonomisk rolle spilte pengeoffer for kirkens inntekter, økonomiske overføringer og monetarisering i middelaldersamfunnet?

Urnes stavkirke.

Danske kirkefunn

I Danmark foretar vi en gjennomgang av alle arkeologiske funn og arkeologiske kontekster fra Aggersborg kirke på Jylland, som med nærmere 700 gjenstander er det største danske kirkefunn. Målsetningen er å vurdere kirkerommet som arkeologisk felt med hensyn til flytting av masser ved gravlegging, redeponering, tilførsel av masser utenfra, nye gulvlag, bygningsmessige endringer og artefaktenes distribusjon i rommet i forhold til kirkens struktur og interiør. Litt lenger sør på Jylland har vi identifisert to kirker med myntfunn: Ved å sammenholde opplysninger om ødekirker med konsentrasjoner av myntfunn gjort av metallsøkere i senere år har vi identifisert to ødekirker på Jylland med geofysiske scanninger: Ulv kirke og Oldrup kirke.

Kirkefunn på Gotland

Kollekttavle 1300-tallet, Fleringe kyrka, Gotland.

På Gotland gjennomfører vi analyser av arkeologiske funn i Bunge kyrka som omfatter 4400 mynter, 400 perler og flere hundre nåler. Med så mange funn utgjør Bunge kyrka en av de funnrikeste plassene for kristne ritualer på Gotland (og i Norden). Ved å kartlegge hvert enkelt funn innenfor kirkerommet kan vi observere konsentrasjoner og fravær av funn og sette disse trendene i materialet i sammenheng med kirkebygningens romslighet, kirkeinteriøret og liturgisk praksis.

Norsk kirkefunn

I Norge gjennomfører vi inventering av myntfunn i Høre stavkirke, Ringebu stavkirke, Reinli stavkirke, Bø gamle kirke, Eidsskog kirke, Kaupanger stavkirke, Nonneseter kloster i Bergen og i Sverige Arby kyrka, Gränne kyrka, Klåstad kyrka, Härlunda kyrka og Västerås domkyrka for å diskutere myntfunn i relasjon til liturgisk praksis, organisering av kirkerommet, forholdet mellom koret og skipet - geistlige og lekfolk, plassering av altre, sidealtre og offerstokker i kirkerommet, ofringer før og etter reformasjonen: brudd eller kontinuitet. Hver enkelt kirke gjennomgår metodiske analyser av arkeologiske kontekster og funnenes tolkningsmuligheter. I forlengelse av disse metodediskusjonene diskuteres tolkningen av myntmaterialet fra Sola kirkeruin som et sluttet, arkeologisk funn, eksemplifisert ved støpegropen i et klokkestøpingsverksted fra ca. 1380 og myntfunnene fra Ogna kirke, der bare kirkens øvre, omrotede, arkeologiske lag er undersøkt, men der disse inneholder et funnmateriale fra forstyrrelser ned i eldre lag. Kan myntene kaste lys over kirkens eldre historie, og vil interiøret med et steingolv i koret ha påvirket myntenes fordeling mellom kor og skip? Diskusjonene bygger på detaljert gjennomgang av funnkontekst.

Mynter – det rikeste kildematerialet

Kirker som er med i prosjektet.

Myntfunn i middelalderkirker utgjør det i særklasse rikeste kildematerialet for å studere myntomløp og myntbruk blant bønder på landsbygdene i Skandinavia. I løpet av de siste årene har arkeologiske utgravninger i bosetningsområder omkring kirker resultert i betydelige funn. Disse funnene gjør at vi kan analysere forskjeller og likheter mellom sakral og sekulær bruk av mynt og penger både på Gotland og i Danmark, og dels i Norge. Ble noen myntslag foretrukket som offer fremfor andre? Hvordan fikk bønder på landsbygdene mynt i middelalderen? For å gjennomføre disse analysene har det vært nødvendig å foreta funninventering og bestemmelser av mynter fra Västergarn på Gotland, et stort antall metallsøkerfunn i Danmark og Norge.

På Åland ser vi nærmere på Mariakulten og ofringer i Jomala kyrka for å undersøke sammenhengen mellom helgenaltre og ofringer. Post-reformatoriske ofringer i forbindelse med Den store nordiske krig, pest og hungersnød i 1710- og 1720-årene med utgangspunkt i myntfunn fra Lemland kyrka. En markant økning i funnene under krisetider har blitt observert både i Norge og Sverige og undersøkes nærmere med utgangspunkt i et pan-skandinavisk funnmateriale, og derigjennom også offerhyppigheten før og etter Svartedauen.

Inventering av kirkefunn

En grunnforskningsdel i prosjektet omfatter en inventering av samtlige norske myntfunn med datering fra ca. 1050 til ca. 1320; skattefunn, kirkefunn, gravfunn og enkeltfunn. Denne inventeringen bidrar til å skape grunnlag for analyser av kirkefunn og myntfunn fra sekulære kontekster som vi aldri før har vært i nærheten av; samlet sett omfatter funnkatalogen flere enn 40,000 mynter i funn fra Lindesnes til Finmark.

Med utgangspunkt i teologiske og monastiske kilder fra ca. 1000 til ca. 1300 diskuterer vi frelsens økonomi og skiftende oppfatninger av hva som var frelse og økonomi, og hvordan kirken og klostersamfunn endret oppfatninger og utviklet nye syn på frelsens økonomi og hvilke praktiske konsekvenser dette hadde for kirken og sognebarn over hele den vestlige kristenhet. På den måten kan vi sammenholde religion, mentaliteter og normer med den praksis som kommer til syne i det arkeologiske materialet.

Samlet sett utgjør myntfunn fra skandinaviske kirker flere enn 60,000 hendelser (myntfunn). De kirkene vi bruker som studieobjekter omfatter flere enn 9000 myntfunn og flere enn 1500 andre gjenstander. Hvert eneste av disse funnene kartlegger vi med GIS og plasserer det i en stratigrafisk og korologisk ramme som er mer nøyaktig enn det noen har gjort tidligere.

Digitalisering av utgravningsdata

Kart over myntfunn i Ringebu stavkirke.

Gjennom digitalisering av utgravningsdata som plantegninger, koordinatsystemer og funnlister gjenbruker prosjektet arkeologisk dokumentasjon slik at materialet lar seg analysere på nye måter og med nye problemstillinger. Å sette gammel dokumentasjon inn i en digitalkontekst kan være utfordrende med tanke på kvalitet og presisjon. Plantegninger skaleres, digitaliseres og kobles så til funndatabasene. Spredningsanalysene av myntfunnene utføres i analyseverktøyet ArcGIS. Prosesserte data kan siden benyttes for å visualisere de ulike egenskapene ved objektene. Analyser av funnene drøftes og tolkes opp mot bygningsstrukturer, interiør, graver, stolpehull og annet.

Arbeidet med etablering av enhetlige databaser over myntfunn i kirkene har ofte ført oss inn i diskusjoner om attribusjon og datering av myntserier. Dette berører kjernen i den numismatiske metode. I grunnforskningsmodus er vi åpne for å videreføre disse diskusjonene på flere plan også i fremtiden.

Synet på frelse

Den store aktiviteten innenfor prosjektet åpner for nye og spennende innvellsvinkler til forståelse av religiøsitet og synet på frelse og bruken av penger i middelalderen. Ved å presse metodiske grenser gjennom nye analyser av arkeologiske funn i kirker, kartlegging av disse og tolkningsrammer som ikke begrenser seg til arkeologien, men det universet sognebarnas ofringer fant sted innenfor åpner vi opp for kontekstualisering av enkeltindividers praksis fra sognekirken til Peterskirken og teologiske diskurser i samtiden.

Dr. Giles Gasper på jakt etter stavkirker.

Frelsens økonomi har vært et tema som har blitt diskutert i snart 2000 år. Målsetningen har er ikke å finne svar, snarere å stille spørsmål og finne måter å belyse problemkomplekset på. Etter hvert som forskningsprosjektet utvikler seg finner vi stadig nye spørsmål, metoder og relevante materialgrupper som kan være fruktbare å arbeide videre med. Her er plass til mange flere.

Emneord: Frelsens økonomi, kristendom, ofringer, middelalder
Publisert 18. feb. 2015 12:23 - Sist endret 23. feb. 2015 12:21

Kontakt

Svein H Gullbekk

Professor, Avdeling for numismatikk og klassisk arkeologi (ANKA), Seksjon for etnografi, numismatikk og klassisk arkeologi