Analyser av korn fra Avaldsnes

Feltsesongen ved Kulturhistorisk museum er godt i gang, og fra her vi sitter på kontoret til Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, hører vi lydene fra utgravningsklare kollegaer som går i gangene, pakker feltutstyr og snakker med gamle kjente fra tidligere prosjekter. Det er lyden av forventning om hyggelige samvær og spennende funn! Men vi på Kongsgårdprosjektet skal ikke ut og grave i år. Vi er i stedet travelt opptatt med å forske videre på funnene fra utgravningene i 2011 og 2012, og formulere nye innsikter i kapitler til en kommende bok om Avaldsnes. Og det har sine egne gleder – de er bare noen andre enn utgravningens. Også vi gjør oppdagelser, og en av disse skal vi fortelle om her.

Som del av analysearbeidet, samarbeider vi med eksperter innenfor flere naturvitenskaper. Deres analyser trekker verdifull informasjon ut av prøver vi har tatt av jordlag, bygningsrester, ildsteder og graver. Denne informasjonen hjelper oss med å fylle ut og nyansere det bildet av fortidens Avaldsnes som vi dannet oss under utgravningene.

Et svært viktig bidrag kommer fra Rachel Ballantyne ved University of Cambridge. Under utgravningene ble rundt 4 tonn jord vasket gjennom en spesialbygd flotteringstønne som skiller jord og stein fra ørsmå trekullbiter, korn og frø. Rachel har møysommelig studert alle planterestene under mikroskop, artsbestemt, telt og veid dem. Planterestene kan blant annet belyse hva som ble spist eller dyrket på Avaldsnes til ulike tider, og dersom det er spesielt mye av dem et sted i utgravningsområdet, kan hennes funn hjelpe oss til å forstå hva som har foregått der.

Flottering en solskinndag i 2011, Maryon Østhus og Rachel Ballantyne. Foto: Egil Marstein Bauer. 

Ett slikt aktivitetsområde lå sør for Kjellerhaugen og skilte seg ut gjennom funn av store mengder forkullet korn, i hovedsak bygg. Det lå i konsentrasjoner i stolpehull og grøfter som vi tror er rester etter enkle konstruksjoner som levegger, gjerder eller mindre lagerbygninger. Kornet fant vi også i noen ovner, hvorav minst én er brukt til korntørking. Målet med å tørke kornet var å gjøre det bedre egnet for lagring og maling til mel. Kornet er datert til yngre jernalder, hovedsakelig til vikingtid.

Ved innhøsting måtte kornet først treskes og renses, noe som gir store mengder aks og halm. Dette avfallet er imidlertid velegnet til å gjøre opp ild med, og det finnes derfor som regel i forkullet form rundt omkring på gården. Derfor undret vi oss over at Rachel ikke kunne finne mer enn ett enkelt fragment av kornaks blant de mange hundre kornene. Den store mengden korn og fraværet av aks antyder at kornet enten ble tresket og renset et annet sted Avaldsnes, eller at avfallet ikke ble brukt til fyring. En tredje forklaring kan være at kornet ikke ble høstet på Avaldsnes, men i stedet kommet dit ferdig renset gjennom handel eller skattlegging.

Finner vi ut hvilken av disse tre mulighetene som er den riktige, kan kornet gi oss interessante opplysninger om gårdsdriften på Avaldsnes i vikingtiden. Er den tredje muligheten den rette, blir kornet en nøkkel for å forstå hvordan kongsgården har trukket inn overskudd fra andre gårder. Kornet kan ha gått til handel, eller til å holde kongens og hans følge med mat i de periodene han oppholdt seg på Avaldsnes.

Forkullet korn fra utgravningen. Foto: Rachel Ballantyne. 

For å kunne sannsynliggjøre den enemuligheten fremfor de andre, planlegger vi to nye analyser. Den første av disse er en undersøkelse av såkalte fytolitter (fra gresk: phyton – plante og lithos – stein) i jorden der kornet er funnet. Fytolitter er mikroskopiske biter av silisium, som er forskjellig fra plante til plante. Når plantene brytes ned, spres fytolittene i jorda. Der bevares de, for silisium er et svært bestandig materiale.

Hvis korn er tresket på Avaldsnes og avfallsmaterialet kastet og gått i forråtnelse, vil fytolittene likevel kunne vitne om at tresking har foregått. Fravær av fytolitter vil kunne styrke en antagelse om at kornet er brakt ferdig tresket til Avaldsnes. Det er viktig at vi finner daterbart materiale, for eksempel trekull eller korn, fra den jorda der fytolittene eventuelt blir påvist, slik at vi kan tidfeste treskingen. Det kan jo vise seg at treskingen kun har foregått i enkelte perioder.

Også det brente kornet kan undersøkes nærmere, med såkalte isotopanalyser. Alle levende vesener tar opp i seg isotoper fra luft, planter og vann mens de lever. Sammensetningen og mengder ligger fast på hvert sted, men varierer mye mellom steder. Korn som har vokst på ulike steder har derfor ulik sammensetning av isotoper. Variasjonene i isotopverdier i Rogaland og Hordaland er ikke kartlagt nøyaktig nok til at vi vil kunne si akkurat hvor kornet har vokst, men vi vil kunne si om de har vokst på samme sted eller på flere ulike steder. Hvis det siste er tilfelle, er det en indikasjon på at korn ble samlet på Avaldsnes, for eksempel gjennom toll eller andre avgifter.

Av Mari Arentz Østmo og Egil Marstein Bauer
Publisert 14. juni 2013 09:24 - Sist endret 14. juni 2013 09:24