English version of this page

Saving Oseberg

Prosjektet dokumenterer tregjenstander fra Osebergfunnet og forsker på konserveringsmetoder for å bevare denne ikoniske delen av vår kulturarv for fremtiden.

Konservator Paul Johannessen under alunbehandling av Osebergfunnet i begynnelsen av 1900-tallet. Forskere jobber nå for å forstå nedbrytningsprosessene av disse alunbehandlet gjenstander. Foto: KHM/UiO

Om prosjektet

Osebergfunnet er et av de viktigste arkeologiske funnene i Norge og omfatter verdens mest omfangsrike samling av tregjenstander fra vikingtiden. I dag er tregjenstandene i dårlig forfatning på grunn av konserveringsmetodene som ble brukt for hundre år siden; etter utgraving i 1904 ble de mest nedbrutte gjenstander konservert med alunsalter.

Prosjektet har tre års varighet (2014–16) og forsetter forskningen startet som Alunprosjektet (Alum Research Project; ARP, 2007–13) ved  Kulturhistorisk museum. Målet for Alunprosjektet var å danne et vitenskapelig grunnlag for å velge konserverings metoder for Osebergfunnet i framtiden. Saving Oseberg vurderer alternativene for å behandle og stabilisere gjenstandene fra samlingen, basert på metoder utviklet av Alunprosjektet og andre forskningsgrupper. Det er et tverrfaglig prosjekt som knytter sammen kultur- og naturvitenskapelige fagområder for å bevare arkeologiske tregjenstander.

Mål

Målet til Saving Oseberg-prosjektet er å forhindre og/eller stoppe nedbrytning av de alunbehandlede tregjenstandene fra Osebergfunnet. Det er viktig å styrke og stabilisere trevirket for å bevare tregjenstandene for framtidige generasjoner. Prosjektet fokuserer på fem hoveddeler:

  • Dokumentasjon: dokumentere alun-behandlede gjenstander for fremtiden.

  • Analyse: analysere nedbrytningsprosesser i alun-behandlet tre, inkludert mekanisk og kjemisk karakterisering.

  • Nøytralisering: evaluere og utvikle metoder for å nøytralisere treet og stoppe aktiv nedbrytning, inkludert fjerning eller inaktivering av metallioner.

  • Konserveringsmetoder: teste eksisterende polymerer og utvikle nye metoder og protokoller for å bevare tregjenstandene.

  • Forebyggende konservering: gjennomføre tiltak for å bedre utstillingsforholdene i Vikingskipshuset på lang sikt.

Selv om ikke alle spørsmål vil bli fullstendig besvart i løpet prosjektperioden, er videre aktiviteter planlagt. Dette vil gi Kulturhistorisk museum muligheten til å bevare de alunbehandlede gjenstandene fra Osebergfunnet.

Samarbeid

  • KI – Kjemisk institutt, Universitet i Oslo

  • NCMH – The National Centre for Macromolecular Hydrodynamics, University of Nottingham, Storbritannia

  • DCCI – Department of Chemistry and Industrial Chemistry, University of Pisa, Italia

  • NIBIO – Wood Technology, Norsk institutt for bioøkonomi, Ås

  • HZB – Methods for Material Development, Helmholtz-Zentrum Berlin für Materialien und Energie, Tyskland

  • CSGI – Center for Colloid and Surface Science, Firenze, Italia

Finansiering

Prosjektet finansieres av staten og Universitetet i Oslo.
 

Les mer på den engelske nettsiden

 

Publisert 21. okt. 2016 12:09 - Sist endret 7. apr. 2017 17:44