|
|
Nytt om runer 14 (1999), 16-18
Nyregistreringer i 1998
Det var ingen nyfunn av runer i Norge i 1998. En runegjenstand som har
vært i et lokalt museum i ca. 100 år, ble dokumentert, og en
håndfull andre, lenge kjente, men noe tvilsomme innskrifter ble
registrert i Runearkivets tilleggs- eller addendaliste (A-serien).
A349 THAULOW-SAMLINGEN, DRAMMENS MUSEUM,
STEINFRAGMENT
I forbindelse med fotodokumentasjon av runeinnskriften fra
1696 på en lysstokk i Thaulow-samlingen i Drammens Museum (jf. Henning
Alsvik, "Lysstokken med runer fra Valdres", Drammens museum, årbok
1980, 30-42) fikk Runearkivet melding om en annen runegjenstand som befinner
seg i samme samling. Kunst- og antikvitetssamlingen etter badelege og
nikkelverkseier Heinrich Arnold Thaulow (1808-94) kom etter hvert gjennom hans
arvinger til Drammen kommune og deretter til Drammens Museum. Blant oldsakene
var noen praktstykker, som vindfløyen fra Hegge, nå i
Oldsaksamlingen i Oslo, men også noen moderne forfalskninger. Oldsakene
og de andre gjenstandene var blitt samlet inn hovedsakelig i Vestfold og
Telemark, men er stort sett uten proveniens.
DT 3409 er et lite
steinfragment fra et ukjent sted med form som et runekjevle eller en trepinne
med fire plantskårne sider. Det har altså et kvadratisk tverrsnitt
og måler ca. 92 × 14 × 14 mm. Gjenstanden har runer på
to sider; linjene løper i samme retning, fra en bruddkant mot den
tildannede enden. På den ene siden, her kalt a-siden, er runene prikkhogd
som tykke streker, mens strekene er skåret mye tynnere, tilsynelatende
med kniv, på siden rett nedenfor, b-siden. Denne siden ser ut til å
være et noe mislykket forsøk på å kopiere a-siden.
Innskriften, som er registrert i Runearkivet som A349, leses:
a-siden:
--(þ)rius(t)ha^na^ld^rr(e)h?
b-siden:
--iustha^na^l·t^(þ)r(æ)h(u)
På
(æ)-tegnet ((e) på a-siden) heller kvisten nedover
til høyre, dvs. at det har samme form som langkvist-n; begge de
to usikre þ-runene har nærmest form som latinsk P. Til tross
for at enkelte norrøne ord kanskje kan leses, f.eks. hann og
aldr, gir runene ingen umiddelbar mening. Eventuelle forslag til
tolkning mottas gjerne av Runearkivet.
Selv om gjenstanden ikke har
proveniens, formen er merkelig for en stein og runene i alle fall
foreløpig ikke gir noen mening, virker det likevel som om vi her har en
middelaldersk runeinnskrift. (Se også
Nytt om runer 15
(2000; publ. 2001), 19-20.)
A350 LAUVÅSEN, NOME I TELEMARK,
STEINFRAGMENT
På Lauvåsen på "Cappelens Lundeskoger" i
Nome i Telemark skal det ca. 1870 ha blitt funnet en runestein i en rund
gravhaug. Steinen skal ha fungert i flere år som dørhelle, men ble
seinere slått i stykker og murt inn i en bakerovn på
Lauvåsen. Ved restaurering av bakerovnen ble ett stykke med runetegn
funnet. Det ble registrert i 1950 og sendt inn til Oldsaksamlingen i 1951. Det
rødlige granittfragmentet er nokså kvadratisk, måler 27
× 21 × 9 cm og har museumsnummer C 37933.
Runene er ca. 13 cm
høye og står på den ene storflaten. Det dreier seg om to
eldre runer: --ez-- (eller --eR--). Innskriften, som er
registrert som A350, er for kort til å gi grunnlag for noen tolkning.
GLOMSTAD, BRANDVAL/KONGSVINGER I HEDMARK,
KLEBERSTEINSFRAGMENT
I 1937 kom et blandet funn inn til Oldsaksamlingen fra
Johan Woll på gården Glomstad i Brandval, nå Kongsvinger
kommune, Hedmark. Gjenstandene ble funnet under pløyning og har
museumsnummer C 32495: en spydspiss av jern, to nagler og en liten kniv. Et
lite, noe trekantformet klebersteinsfragment (S 1942/118 c) ble kassert etter
at Magnus Olsen uttalte at runene var "av ny oprinnelse", men oppbevares
nå i Runearkivet.
Fragmentet, som måler 7 × 5 × 8 cm
og er 1,1-1,5 cm tjukt, ser ut til å være et stykke fra kanten av
et klebersteinskar; runene synes skåret i flukt med en bruddkant. Det
står, men eldre runer: --?·laukar. Mest påfallende er
siste runetegn, feilaktig r for nominativs R (dvs. z). Det
var nettopp på 1930-tallet at laukaR ble identifisert som et
formelord, i stedet for som et mannsnavn. Innskriften bør nok fremdeles
betraktes som en forfalskning.
A351 UKJENT STED, BYGLAND I AUST-AGDER,
RUNETEGNING
En relativt stor spesialsamling av papirer etter kjøpmann
Morten Smith Dedekam (1793-1861) finnes i Aust-Agder-Arkivet i Arendal. Blant
opptegnelsene ligger flere avtegninger av runeinnskrifter med tilhørende
opplysninger. Én av disse avtegningene, AA 5330, har ikke latt seg
identifisere med noen kjent innskrift. De eneste opplysningene på arket
er at innskriften er "fra Bygland", i Aust-Agder. Runene på tegningen,
som er registrert som A351, leses: aærta(þ)e+.
Dette likner noe på ártíð
'åremålsdag, sjelemessedag', et ord som forekommer ofte i
innskrifter på liggende gravsteiner fra middelalderen, men
tolkningsforslaget er meget usikkert.
A352 HELGUM I GRAN, OPPLAND, FINGERRING
En
båndformet fingerring av sølv, 2,4 cm i diameter og 0,5 cm brei,
med skrifttegn risset inn på utsiden, ble funnet ca. 1931 på
gården Helgum i Gran på Hadeland, Oppland. Ringen kom inn til
Oldsaksamlingen og fikk museumsnummer C 24916. Inskripsjonen, A352,
består av latinske bokstaver og runer eller runeliknende tegn:
EIDKlnDK. Det kan kanskje dreie seg om initialer.
A353 SANDAKERVEIEN, OSLO, PERLE (MED RUNELIKNENDE TEGN)
Ca. 1934 fant
Tolsten Beckstrøm i Sandakerveien, Oslo, en perle av bein fra uviss tid
da han brøt opp en trerot. Gjenstanden kom til Oldsaksamlingen og fikk
museumsnummer C 25842. Den måler 12 mm i diameter og er 8 mm tjukk, med
et lite hull gjennom sentrum. Det er ornamentikk over hele den runde flaten,
seks rekker med tre tegn i hver rekke
(to ganger ),
registrert som
A353.
Professor James E. Knirk
Runearkivet,
UKM/Oldsaksamlingen
Universitetet i Oslo
Go to the presentation in English, "Work at
the Runic Archives, Oslo [1998] - English Summary".
Go or return to the main page for Nytt om
runer.
|
