Nytt om runer 15 (2000; publ. 2001), 16–20

Arbeidet ved Runearkivet, Oslo

Nyfunn og nyregistreringer i 1999

Det ble funnet fem nye runeinnskrifter i Norge i 1999, tre ved en større arkeologisk utgravning i Tønsberg, én skåret inn i en kirkeportal og én risset inn i en bergvegg. I tillegg ble runer i korveggen i en kirke, som i lengre tid var kjent av menigheten, registrert og faglig undersøkt.

A354 TØNSBERG TREKARBUNN
Innskrift A354 står på halvparten av bunnen til et lagget trekar (funn-nr. TAD 569). Fragmentet ble gravd fram i Nedre Langgate 40 i Tønsberg i 1999 og dateres arkeologisk til 1300-tallet. Den bevarte delen er 111 mm lang (dette er om lag trekarbunnens opprinnelige diamter), 62 mm bred på det bredeste og 3–4 mm tykk. I tillegg til en stjerne med fem tagger finner man en 33 mm lang innskrift med 28 mm høye runer: a^uema^ria, Ave Maria ("Vær hilset, Maria"). Jf. NIyR VI.1 (1980), 42–43.

A355 TØNSBERG TREKARBUNN
På en annen halvpart, eller litt under halvparten, av en trekarbunn fra Tønsberg (funn-nr. TAD 579), likeledes funnet i 1999 i Nedre Langgate 40 og datert til 1300-tallet, står rester av 2–3 runer; disse er registrert i Runearkivet som innskrift A355. Det bevarte fragmentet er 91 mm langt (omtrent trekarbunnens opprinnelige diameter), 39 mm bredt og 4–5 mm tykt. De nederste 20–23 mm av de opprinnelig kanskje 35–40 mm høye runene er bevart og leses: ?(au) eller eventuelt ?(or). Det er fristende å lese runene som en forkortelse (med kors foran) av den innskriften som forekommer mest hyppig – ofte forkortet – på trekarbunner (jf. A354 ovenfor), nemlig Ave Maria, dvs. som +au. eller heller †au.

I tillegg til disse to trekarbunner med runer ble det i Tønsberg i 1999 funnet et ca. 20 × 7 × 0,5–0,7 cm stort fragment av en dreid trekarbunn (TAD 553) med ett tegn på undersiden hvori et kors inngår.

A356 TØNSBERG RIBBEIN
Innskrift A356 står på et bruddstykke av et ribbein fra Tønsberg (funn-nr. TAD 6204), som er et udatert løsfunn fra prøveboring i Nedre Langgate 40 i 1999. Fragmentet er 64 mm langt, 11–14 mm bredt og 4 mm tykt. Det er avslutningen av en innskrift (ca. 45 mm) som er bevart på beinet, etter en bruddkant: —?unu:o^rmar. De to første runene er skadde, men det er kun tvil om lesning av det første, meget dårlig bevarte tegnet (muligens p eller r). Det siste ordet kan være appellativet ormr ‘orm, slange’ i nom.pl. og subjektet for et verb ???un(n)u. Alternativt kunne o^rmar være mannsnavnet Ormarr (i nom. eller akk.); foran navnet kunne det ha stått et foranstilt tilnavn eller kanskje heller et verb i flertall.

I tillegg til disse tre runeinnskriftene fra Tønsberg ble runelignende tegn funnet på to trefragmenter (TAD 570 c og d). Innskriftene er registrert som A357 i Runearkivet. Fragment c har tellehakk i to av kantene og på den ene smalsiden står et kryss med stikk mellom armene etterfulgt av 8–10 "staver", de fleste med tilsynelatende tilfeldige "kvister" og med punkter midt mellom stavene. På d-fragmentet står et tegn som ligner en lønnrune av kvistrune form (1/2 eller 2/1). Ingen av tegnene kan leses som sikre runer.

A358 MELHUS KIRKE
I 1999 var Øystein Ekroll fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider i Trondheim på befaring i Melhus kirke i Sør-Trøndelag og oppdaget runer på en bygningsdel. Presentasjonen her bygger på hans dokumentasjon, inkludert avgnidning og fargedias. Runeinnskriften, som er registrert som A358, ble i 2001 faglig undersøkt av Karin Fjellhammer Seim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, som kom med supplerende opplysninger.

Innskriften står på en klebersteinsportal fra den middelalderske steinkirken, som ble revet i 1890. Portalen ble gjenbrukt i den nye kirken som sørportalen inn i koret fra sakristiet. Runene står på sakristisiden på venstre (dvs. vestre) side av portalen i et trekantet felt i en sikksakkprofil. De er 22–25 mm høye, og innskriften, som fyller en stor del av trekantfeltet og løper nedover, er 72 mm lang. Det står: ha^fr:prest^r, dvs. Hafr prestr, "Hav prest". Mannsnavnet Hafr (som appelativ, ‘geitebukk’) er ellers kjent i Norge fra ca. 1300.

Det er noen lettere riss etter innskriften, som kan ligne rester etter en litt skråstilt r. Seim mener at en eventuell r kunne tolkes som forkortelse for r(eist)/r(isti), dvs. "Hav prest ristet/skrev". Hun har også registrert en del andre mulige runer (enkeltruner og binderuner, eventuelt bumerker) på andre gjenbrukte deler (portaler, kvader) i kirken.

A359 MÆRE KIRKE
I forbindelse med restaureringsarbeider i den gamle steinkirken på Mære i Nord-Trøndelag ledet av Riksantikvaren i 1965–66 ble runer avdekket under nyere tids pusslag i korveggen. Runene ble aldri rapport inn til Runearkivet, men Karin Fjellhammer Seim, NTNU i Trondheim, ble oppmerksom på dem under et besøk i kirken i 1999. Samme år ble innskriften registrert for Runearkivet, men dokumentasjonen ble midlertidig borte under flytting av Runearkivet i 2000–2001 og er ennå ikke kommet til rette. Angivelsene her er derfor omtrentlige.

Runeinnskrift A359 befinner seg i den gamle murpussen i søndre korvegg, bak korbenker og til høyre (dvs. vest) for søndre portal. Runene er i brysthøyde omtrent midt i det store rensede partiet. De fire runene er ca. 8 cm høye og tydelige: orac(—) (eller oras(—), med langkvist-s). Deretter synes det å være mulige rester etter ytterligere ca. 6 runer, men ingen av dem kan leses med sikkerhet, og det kan være tvil om det egentlig dreier seg om videre runer. Det som kan leses, synes å være latin, enten en form av verbet orare ‘be’ (eller en avledning av verbet) eller akk.pl. av hora ‘time, tid’.

A360 MÆRE KIRKE
I forbindelse med samme restaurering i Mære kirke ble rester etter enda en runeinnskrift blotlagt. Innskriften befinner seg til venstre for A359 og litt høyere opp på søndre korvegg. Det som står igjen, er rester etter 35–40 staver i en 60–70 cm lang, lett buet linje bortover veggen. Ingen runer har kunnet leses med sikkerhet. Innskriftens bueform kan muligens forklares med at linjen bøyer av for ikke å krysse A359.

A361 ESØYA BERGVEGG
I 1979 ble en runeinnskrift funnet blant annen graffiti i en bergvegg av kleberstein på Esøya i Vevelstad, Helgeland (Nordland fylke). Innskriften ble foreløpig lest og tolket av Jan Ragnar Hagland i Festskrift til Ludvig Holm-Olsen (1984). I 1999 ble enda en runeinnskrift fra Esøya rapportert til Vitenskapsmuseet i Trondheim, denne gangen av Lisbeth Frantzen fra Herringen. Innskriften er blitt undersøkt og publisert av Jan Ragnar Hagland, NTNU i Trondheim ("Grafitti på klebersteinsberg", Spor 15.2 (hefte 30, 2000), 14–16). Presentasjonen her bygger på Haglands framstilling og en rapport han sendte til Runearkivet.

Den nye innskriften, registrert som A361, står på en klebersteinsbergvegg ca. 100 m nærmere sjøen enn den som ble funnet først, dvs. ca. 15–20 m fra flomålet. Innskriften står ca. 190 cm over bakken, og bergveggen skråner her slik at den danner et naturlig overheng som beskytter innskriften. Runene er ca. 30 mm høye og innskriften ca. 90 mm lang. Det står: þorkæir, dvs. Þorgeirr, "Torgeir" (mannsnavn).

TILLEGG TIL A347 TØNSBERG
I Nytt om runer 13 (1998), 18–19, ble innskrift A347 Tønsberg trykt: +sægs:o^kæyrir, sannsynligvis "seks (mark) og (én) øre". En C14-datering ble bestilt for om mulig å presisere den arkeologiske dateringen nærmere enn til "middelalderen" (1200-/1300-tallet). C14-undersøkelsen tidfester runepinnen til 870–960 e.Kr. Denne overraskende tidlige dateringen ble kommentert av Laboratoriet for radiologisk datering i Trondheim: "Treslaget barlind kan i seg selv bli svært gammelt, og dette kan være årsaken til at prøven ble eldre enn antatt". Det er tvilsomt om dateringen kan brukes i det hele tatt.

TILLEGG TIL A349 THAULOW-SAMLINGEN
I Nytt om runer 14 (1999), 16–17, ble innskrift A349 på et lite steinfragment i Thaulow-samlingen i Drammens museum trykt. Tolkningsforsøket der var meget forsiktig, og Gudlaug Nedrelid ved Høgskolen i Agder, Kristiansand, har i en personlig meddelelse til Runearkivet foreslått at a-sidens —(þ)rius(t)ha^na^ld^rr(e)h? (med en lignende "kopi" på b-siden) eventuelt kunne tolkes þrífsk hann aldregi, "trives han aldri".

Det øvrige arbeidet

I forbindelse med den vitenskapelige publikasjonen av Hoen-skatten som Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder forbereder sammen med Universitetets kulturhistoriske museer (Oldsaksamlingen), ble N127 Hoen undersøkt. Det viser seg ut fra observasjoner om ristningsteknikken (bl.a. retning av knivføring og rekkefølgen av ristning av strekene) at Magnus Olsen i NIyR II leste innskriften opp ned. Den skal leses: ×laku (ikke mini). Tolkningen av innskriften er uviss.

I 1999 ble flere forvaltningsprosjekter med runesteiner utført i regi av eller i samarbeid med Runearkivet: 1) Vang-steinen fra Valdres (N84) ble tatt ned, renset, undersøkt (spesielt hoggeteknikken og ornamentikken), og i 2000 satt opp i et nytt hus foran kirken; 2) en avstøpning av Dynna-steinen (N68) ved Erling Benner Larsen ble utført, og i 2000 ble en kopi av steinen satt opp ved Hadeland Folkemuseum; 3) steinene fra Kjølevik (KJ 75, med eldre runer), N29 Nørstebø (fra vikingtiden) og N157 Flatdal (likstein fra middelalderen) ble alle tre satt opp i nybygget for Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo som en permanent utstilling av Norges tidligste "skrifter". I tillegg ble en liten temporær utstilling av 10 runegjenstander fra middelalderen satt opp i vestibylen i Historisk Museum (Oldsaksamlingen) i forbindelse med "Humanioradagene" 1999 ved Universitetet i Oslo; temaene for utstillingen var futharken, latin og kjærlighet.

Runearkivet fikk besøk av flere forskere i lengre og kortere tid i 1999: en dansk forsker, doktorgradsstipendiater fra henholdsvis Berkeley og Sevilla og magistergradsstudenter fra Kiel og, via Middelaldersenteret på Blindern, fra Estland og Israel. Universitetet i Oslo vedtok i 1999 å ikke legge ned magistergradsstudiet i runologi, som ingen til da hadde tatt; Jonas Nordby meldte seg til runologi etter overgang fra magistergradsstudiet i norrøn filologi og ble den første til å ta denne graden, i 2001.

Professor James E. Knirk, Runearkivet
UKM/Oldsaksamlingen, Universitetet i Oslo

Go or return to the main page for Nytt om runer.