Gjenstandskalender

Kulturhistorisk museum har mange spennende gjenstander i samlingene, og alle har sin historie. På disse sidene presenterer vi hver måned en slik gjenstand.

Publisert 11. sep. 2017 10:56

Å pusle sammen flintbiter kan gi ny og spennende kunnskap om hvilke valg steinaldermenneskene foretok seg i hverdagen. Hvordan lagde de redskapene sine, og hvor lange reiser ble redskapene med på før de til slutt havnet i jorden? For arkeologer i 2017 er steinalderen på mange måter et gigantisk puslespill.

Publisert 20. juli 2017 23:49

Under utgravninger høsten 2016 ble det funnet to såkalte gullgubber ved Åker gård i Hamar. Disse ørsmå og fengslende bildebrikkene i gull fra Skandinavias yngre jernalder forfører oss stadig i søken etter deres mystiske betydning.

Publisert 6. juli 2017 12:32

For 8500 år siden bodde folk ved kysten ved dagens Kirkehavn på Hidra i Flekkefjord kommune, Vest-Agder. De var i harmoni med det marine miljøet og levde godt av ressurser fra sjø og på land. Boplassen ble forlatt og var glemt til mudringsarbeider fikk opp en fin hakke med dekor fra 9 m dyp tidlig på 1990-tallet. Hva kan hakken fortelle oss om et marint liv og sosiale kontakter med innlandet i denne delen av eldre steinalder?

Publisert 9. mai 2017 11:51

Fisken har vært en viktig næringskilde gjennom hele forhistorien. De eldste fiskekrokene som er funnet i Norge er over 9000 år gamle. Fiskekrokene forteller historien om hvor mye arbeid som ble nedlagt for å fange fisk i steinalderen.

Gipskopi av Camminskrinet. Foto: Ellen C. Holthe/ KHM
Publisert 6. apr. 2017 09:58

De fleste forbinder nok museer med originale gjenstander, men museer har også en rekke kopier. Kulturhistorisk museum har en gipskopi av Camminskrinet, et relikvieskrin fra ca. 1000 e.Kr.f. som nå er gått tapt. Museets kopi ble antagelig laget på slutten av 1800-tallet. Slike kopier kan være en kilde til vår egen museale historie.

Publisert 2. mars 2017 10:07

I Kulturhistorisk museums samlinger er det mange nøkler datert til vikingtid, og flertallet av disse stammer fra graver. Men hvorfor fikk enkelte personer med seg nøkler i graven, og hvilken symbolsk betydning hadde disse nøklene?

Publisert 2. feb. 2017 12:05

Et stort kar hugget ut av kleberstein ble funnet som 17 skår i en vikingtidsgrav ved Drognesjordet i Nes kommune. Karet har hatt hank av jern og fungert som gryte. Slike kar var en viktig eksportvare i vikingtid.

Publisert 5. jan. 2017 08:54

En dag på slutten av 1700-tallet hadde en bonde satt garn i Fiskumvannet i Egers Præstegield. Istedenfor god fangst fikk han opp en stein som hadde satt seg fast i garnet ―. Slik kan historien om den magisk vakre Fiskumøksa begynne, øksen som fikk sitt navn etter funnstedet. Fiskumøksa ble anerkjent som den aller fineste stridsøks fra norsk yngre steinalder da den ble levert til Universitetets Oldsaksamling i 1853 og er senere omtalt i en rekke arkeologiske arbeider.

Publisert 6. des. 2016 13:22

Åkerspennen har ikke bare en helt spesiell plass i norsk arkeologi; den er også kjent for arkeologer langt utenfor Norges grenser. Helt siden den ble funnet i 1868 har Åkerspennen vært viktig for tolkninger av hvordan samfunnet og kontakter utad var i Norge i tiden før vikingtiden. Men hva er Åkerspennen for noe egentlig, og hva er historien rundt funnet?

Publisert 1. nov. 2016 13:33

Et av de mest spennende funn fra gravfeltet på Veien er en mer enn to tusen år gammel sikkerhetsnål.  Men sikkerhetsnålen ble da oppfunnet 10. april 1849? Neida, nålen som skal omtales her lå i en grav fra den eldste del av jernalderen.

Publisert 4. okt. 2016 10:38

Om konserveringen av de siste seks gjenstandene fra Oseberg etter 50 år nedsenket i vann

I årene 1904 til 1913 ble hundrevis av tregjenstander fra Osebergfunnene konservert med forskjellige metoder, alt etter graden av nedbryting. Skipet av eik og et lite antall andre gjenstander av eik, furu, barlind og ask ble langsomt tørket ut da de hadde tålt oppholdet i graven ganske godt. De fleste gjenstandene av andre treslag var så nedbrutte at de måtte behandles med alunsalt – bortsett fra seks gjenstander. Disse ble ikke behandlet før på midten av 1950-tallet. Hvordan kunne det ha seg? Hvordan ble de behandlet? Og hvordan gikk det med dem til slutt? Dette er historien om konserveringen av disse gjenstandene, og om det sørgelige utfallet for en av dem, dyrehodestolpen som kan minne om en drage, også kjent fra actionfilmen Gåten Ragnarok.

Publisert 2. sep. 2016 10:32

Masken er fra Kasai som i dag er en av 26 regioner i Den demokratiske republikken Kongo. Befolkningen i dette området omtales som Kuba. Kuba er et sentralafrikansk kongedømme som hadde sin storhetstid i perioden mellom 17.–19. århundre og dermed før deres område ble kolonialisert av Belgia (1885–1960).

Publisert 1. aug. 2016 12:15

Kulturhistorisk museums myntkabinett har i sin samling flere hundre mynter fra Iran. Myntene består hovedsakelig av sølvmynter og dekker 2500 år av iransk mynthistorie. Myntene er fra ulike perioder og strekker seg i tid fra Akamenide-dynastiet (ca. 550-330 f.Kr.) frem til slutten av Sassanide-dynastiet (224-651 e.Kr.)

Publisert 4. juli 2016 11:46

Noen ting ved menneskets tilværelse kan se ut til å være like til alle tider. Gleden over det vakre og skinnende er en slik ting.  I vår tid har vi mye slikt å glede oss over – gull, sølv og edelsteiner, for å nevne noe. Men allerede i steinalderen fant menneskene frem til materialer som kunne brukes til vakre smykker som var egnet til å gjøre inntrykk på omgivelsene. Rav var et slikt stoff.

Publisert 1. juni 2016 10:12

Arkeolog Line Hovd gjorde en uvanlig oppdagelse da hun var på jobb høsten 2015. En ring av gull skilte seg fra de mørke jordmassene. Ringen forteller en historie om troskap, magi og redselen for sykdom og galskap i middelalderen.

En gruppe arkeologer deltok i et større utgravningsprosjekt på Sørenga i Oslo. Her planlegges det ny Follobane. Men først skal grunnen undersøkes arkeologisk og da åpnes det muligheter for å finne slike skatter!

 

Publisert 2. mai 2016 13:40

Høsten 2014 kom et unikt funn for dagen i Reinheimen nasjonalpark. Sommeren hadde vært lang og varm. Snømassene i fjellet var stadig minkende og den gamle isen hadde begynt å smelte. Det brearkeologiske sikringsprogrammet i Oppland var i høy beredskap. Etter å ha ligget beskyttet inne i isen i århundrer ble en ski gradvis eksponert. Arkeologene var på plass.

Madonnaskulpturen fra Lisleherad, Telemark (C.8737)
Publisert 4. apr. 2016 09:39

Madonnaskulptur fra middelalderen med uvanlig hodeplagg

Da jeg for noen år siden arbeidet med en katalog over alle museets bemalte middelalderskulpturer, dukket det opp en skulptur som utfordret både fantasi og kunnskap. Jeg tenker her på en madonnafigur som kom inn til museet i 1878 fra Lisleherad kirke i Telemark. Den gamle kirken var revet i 1873, og ny kirke bygget. Madonnaen hadde blitt tatt vare på av en lokal bonde, og sognepresten sørget  deretter  for at den ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling i Christiania (C8737).

Grude-dolken. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Publisert 1. mars 2016 08:27

Nylig ble en uvanlig lang flintdolk fra Grude på Jæren levert tilbake til Kulturhistorisk museum, etter et 25 år langt opphold i Stavanger. Hadde den kunnet fortelle, ville dolken fra Grude snakket om sverd, og om den gang bronsen kom til Skandinavia.

Publisert 1. feb. 2016 11:25

I 2014 anskaffet Kulturhistorisk museum 21 tepper brodert av Mi’dan-folket (Ma'dan) som bodde i sumpområdene i Sør-Irak. Teppene, som kalles Izar på arabisk, er kjent som bryllupstepper, fordi jenter begynte å brodere dem i ung alder for å ha dem i sine brudekister. 

Publisert 5. jan. 2016 12:57

I 1924-1925 ble det pløyd opp et stort offerfunn på gården Vestby på Hadeland. Siden år 2000 har denne begivenheten vært tema for friluftskuespillet Bronsebukkene, der Ragna, jenta som fant de spektakulære gjenstandene, spiller hovedrollen. Man kunne like gjerne lagd teater om de to merkelige bukkefigurene, som på 500-tallet f. Kr. ble gravd ned i jorda sammen med noen helt usedvanlige smykker.

UEM16107: Spekkpose fra Roald Amundsens samling
Publisert 30. nov. 2015 10:09

Da vi i 2011 laget utstillingen “Arktiske eksperter” om Netsilik-inuittenes møte med Roald Amundsen var spekkposen en av favorittgjenstandene mine. Hvem kan stå imot et 110 år gammelt ringselskinn totalt innsauset i klissete gult selspekk, som er så grisete at konservatorene måtte plassere posen i monteret på en spesiell seng av plastfolie? Og som på toppen av det hele lukter harskt?

Sverdet fra grav 8 ved Langeid i Setesdalen. Foto: Vegard Vike, KHM/UiO.
Publisert 9. nov. 2015 11:39

Mystiske tegn innlagt med gull dekker det prangende hjaltet til Langeidsverdet - et vikingvåpen ladet med kristen symbolikk lagt i en førkristen grav mens den nye troen erobrer de siste delene av landet.

Bredøksen fra Langeid
Publisert 9. nov. 2015 10:35

I vikingtidens siste fase fremavles en øksetype beregnet kun for strid, bredøksen. Strømlinjeformet og elegante, men samtidig et hardtslående drapsredskap. Bredøksen ble en rival til sverdet som krigerens fremste statussymbol.