Sjelden dinar fra Sassanidenes dynasti

Kulturhistorisk museums myntkabinett har i sin samling flere hundre mynter fra Iran. Myntene består hovedsakelig av sølvmynter og dekker 2500 år av iransk mynthistorie. Myntene er fra ulike perioder og strekker seg i tid fra Akamenide-dynastiet (ca. 550-330 f.Kr.) frem til slutten av Sassanide-dynastiet (224-651 e.Kr.)

Gullmynt fra Iran, fra Sassanidenes dynasti, preget under Bahram II som regjerte fra 274 til 293 e.Kr. Nærmere beskrivelse lengre ned på siden (diameter ca. 20 mm, vekt 7,257 g). Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty/ Kulturhistorisk museum

Sassanidene

Sassanide-dynastiet (224-651 e.Kr.) var det siste store iranske riket før den muslimske erobringen, og blir ofte omtalt som det nypersiske riket. Riket ble grunnlagt av Ardasjir I etter Parterrikets fall, og er oppkalt etter Ardasjirs far Sassan. Sassanidene hersket over et område som strakte seg fra Østromerriket til India og Kina. Dynastiet hadde i alt 35 konger (shaher) og 2 dronninger. I 651 e.Kr. ble den siste sassanidekongen Yazdegir III drept som følge av interne intriger i byen Marv i nåværende Turkmenistan.

Det sassanidiske rikets fremvekst er reflektert ved ulike typer kunst som til eksempel arkitektur og relieffer. Sassanidene er også kjent for flotte sølvarbeid, hvorav mange gjenstander er utstilt i Hermitage museet i St. Petersburg. Sassanidisk kunst gjenopplivet former og tradisjoner fra Irans storhetstid. De sassanidiske kongenes overdådige palasser i Ctesiphon i nåværende Irak er et eksempel på dette.

Sassanidiske mynter

De sassanidiske myntene ble slått både i gull, sølv og bronse. I tillegg til å prege sølv- og bronsemynter gjeninnførte sassanidene gullmynter (dinarer) på ca. 4,5 g. Videre utviklet de sølvmyntene til å bli stadig tynnere og dermed større i diameter.

På myntenes forside ble ofte shahen fremstilt. En byste av shahen er avbildet i profil med ansiktet vendt mot høyre og med skjegg og krone, diadem, håroppsats og med halskjede. På myntenes bakside ble et alter flankert av to offerprester som vokter den hellige ilden fremstilt. Ofte med to symboler på hver side av flammen som representerte dynastiets og diademets symbol.

I tillegg til disse elementene finner vi viktige ikonografiske elementer som hjelper oss når sassanidiske mynter skal bestemmes. Til eksempel ble hver konge avbildet med sin spesielle krone (Tadj), noe som er et takknemlig attributt når myntherren skal bestemmes. Selve kroningen, innvielsen av en ny krone, hadde en sterk symbolverdi. Videre er den detaljerte gjengivelsen av offerprestenes klesdrakter og deres attributter på myntenes bakside en viktig kilde til å datere periode.

Bahram (Vahrhan) II (274-293. e.Kr.)

Gullmynten ble preget under Bahram II som regjerte fra 274 til 293 e.Kr. Bahram II var den femte kongen i Sassanide-dynastiet. Fire forskjellige mynttyper er blitt utgitt av denne monarken:

  1. Shahens portrett alene
  2. Shahen sammen med dronningen
  3. Shahen sammen med sønnen Bahram III
  4. Shahen sammen med sin mor og far.

Gullmynten tilhører den første gruppen, hvor shahens portrett er avbildet alene. Disse myntene er svært sjeldne. Myntens vekt er 7,257 gr.,som korresponderer med vekten av de tidlige dinarene fra dette dynastiet.

Mynten mangler både pregested og pregeår, noe som skyldes at det ikke ble vanlig med pregeår på de sassanidiske myntene før Firuz I’s regjeringstid (457-484 e.Kr.), og pregested etter Bahram IVs regjeringstid (388-399 e.Kr.)

Myntens forside: Byste av kongen i profil med ansiktet vendt mot høyre. Kongen er avbildet med skjegg og krone, et diadem med vinger, samt håroppsats og halskjede.

Den sassanidiske arami-omskriften leses slik:

MaZDaYaSN BaGI VaRaHRAN MaLKAN MaLKA AIRAN Wa ANiRAN MiNUCHaTRI MiN YaZDAN

«Tilbederen av den hellige Hormazd, Varhran, kongenes konge (shahen av shaher) over Iran og andre sassanidiske områder, gudenes utsending»

Myntens bakside: Alter flankert av to offerprester som vokter den hellige ilden. På hver side av flammen er to symboler avbildet; dynastiets og diademets symbol.

Den sassanidiske arami-omskriften leses slik:

NuRA Zi VaRahRan

«Varhrans ild»

Sluttord

I det syvende århundret e.Kr. oppstod det en rivalisering mellom Østromerriket og Sassanidene i Persia. Etter profeten Muhammeds død i år 632 e.Kr. ble det dannet et islamsk rike. På kort tid fikk de muslimske erobrerne kontroll over Bysants. Deretter la de under seg det persiske riket.

De muslimske erobrerne som etterfulgte Muhammed, Umayyadene (651-750 e.Kr.), adopterte sassanidenes myntsystem.

Det er funnet flere hundre sassanidiske mynter i den europeiske delen av Russland og i Skandinavia, men foreløpig ikke i Norge. Disse myntfunnene stammer fra Shah Khusrau II som hersket i perioden 590-628 e.Kr. I Norge er det kun gjort funn av et fragment som stammer fra Ispahbadene (herskerne) i Tabaristan, sør for det Kaspiske hav. Disse myntene er etterligninger av sassanidiske mynter. Myntfragmentet ble funnet av arkeologer ved Kulturhistorisk museum på Heimdalsjordet i Sandefjord i 2012 i forbindelse med forskningsprosjektet Gokstad revitalisert.

Litteratur

De Morgan, J., 1923-36:Manuel de numismatique orientale de l’antiquite et du moyen age, Paris. Tome l, s. 307-8.
Göbl, R., 1968:Sasanidische Numismatik, Braunschweig. S. 78, tafel 3, nr. 48 (variant).
Khazaei, H., 1992: En persisk gullmynt fra 300-tallet e.Kr., Oslo, Nr. 1, NNF- Nytt – Norsk Numismatisk Tidsskrift
Sarfaraz, A.A. og F. Avarzamani, 2013:Iranian Coins. From the Early Beginning to Zand Dynasty, Teheran 1391.
Sellwood, D., P. Whitting og R. Williams, 1985:An Introduction to Sassanian Coins, London. S. 8.
Valentine, W.H., 1921:Sassanian Coins, London 1921. S. 41-2.

Av Houshang Khazaei og Camilla Haugan
Publisert 1. aug. 2016 12:15 - Sist endret 6. okt. 2016 10:47