Den praktfulle Åkerspennen

Åkerspennen har ikke bare en helt spesiell plass i norsk arkeologi; den er også kjent for arkeologer langt utenfor Norges grenser. Helt siden den ble funnet i 1868 har Åkerspennen vært viktig for tolkninger av hvordan samfunnet og kontakter utad var i Norge i tiden før vikingtiden. Men hva er Åkerspennen for noe egentlig, og hva er historien rundt funnet?

Den gullforgylte Åkerspennen er dekorert med innfattede granater og et motiv i såkalt «dyrestil» som framstiller en mann med en krone på hodet omgitt av rovfugler og villsvin. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum

Oppsiktsvekkende funn fra Åker

Åkerspennen er en praktfull beltespenne som har sittet på et sverdbelte/bandolær. Den dateres til siste halvdel av 500-tallet, dvs. at den ble laget ca. 200 år før vikingtiden startet. Den ble funnet av en husmannskone som var ute og skar korn, og hun plukket den opp av åkerjorda på et sted der det lå en delvis utpløyd gravhaug, et stykke nord for gårdstunet på Åker. Kona som fant spennen, skjønte at dette dreide seg om noe helt spesielt, og ved hjelp av fruen på Åker, enkefru Todderud, sørget hun for at den ble levert inn til museet i Oslo, eller Kristiania som det het da. Der vakte spennen stor oppsikt. I museets katalog, hvor alle funn som leveres inn til museet blir registrert, ble det i 1868 skrevet om dette funnet: «Beltespænde af Sølv og Bronce af sjeldent og udmærket Arbeide». Så følger en detaljert beskrivelse av spennen og hvordan den ble funnet, før det til slutt bemerkes at: «Nogen Spænde af denne Form er, saavidt vides, ikke før funden i Norge, hvorimod lignende ofte forekomme i gamle germaniske Grave i Frankrige og Tydskland, dog almindelig af langt simplere Arbeide». (Hele katalogteksten kan leses her.)

I årene fram til 1912 ble det gjort flere funn på samme sted i åkeren, bl.a. deler av et skjold og et sverd, og pyntebeslag fra seletøy. Alle disse tingene var av så høy kvalitet at de viste at det ikke var hvem som helst som hadde blitt begravet i gravhaugen på Åker: Dette var ting som måtte ha tilhørt en lokal småkonge, og som hadde fulgt ham i graven.

Gjenstander funnet på Åker mellom 1868 og 1912. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum.

Å få med seg våpen og annen type utstyr i graven var vanlig på den tiden da Åkerkongen ble gravlagt – i alle fall for dem som tilhørte et lag av befolkningen som hadde råd til å eie slike ting. I 1992 og -93 ble det funnet enda flere gjenstander fra graven.

Sverdbeltebeslag funnet på Åker i 1992. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum.

Hele dette funnet skiller seg på mange måter ut i norsk sammenheng: Det er det eneste funnet av sitt slag i Norge og det stiller derfor «i en klasse for seg».

Elitens symboler

Åkerspennen er laget av forgylt sølv og bronse og dekorert med innfattede halvedelstener, granater, i en teknikk som kalles cloisonné. Teknikken innebærer at granatene er innfattet i små celler eller rom laget av tynn, mønstret sølv- eller gullfolie, noe som bidrar til at de blir gjennomskinnelige og får ekstra stor glød. Cloisonnédekor med granater er en dekorform som først ble vanlig på Kontinentet, og som spredte seg nordover til Skandinavia rundt siste halvdel av 500-tallet. I Skandinavia er gjenstander med slik dekor bare funnet i svært rike graver og har sannsynligvis vært et symbol på eliten i samfunnet. Det samme gjelder dyrestilsdekoren på spennens plate i såkalt Salin’s stil II. Dette er en kunststilart som er karakteristisk for denne perioden, men som også først og fremst forbindes med et øvre samfunnssjikt.

Motivet på platen framstiller en mann med skjegg, bart og midtskill, og med noe som ser ut til å være en krone på hodet. Mannen holder armene opp til ansiktet, men armene er samtidig forlabbene på to dyr: to villsvin med hoggtenner, framstilt i profil. Mannens bein er villsvinenes hode. Slike motiver som er en blanding av mennesker og dyr, går ofte igjen i periodens dyrestilsdekor. På hver side av hodet til mannen finnes to fuglehoder. Det ser ut som rovfugler med krumme nebb. Samme type fuglehoder finnes også på selve ringen til spennen. Både fuglene og villsvinene har øyne av granater.

Hvor ble Åkerspennen laget?

Åkerspennen er unik, men det finnes – som det står skrevet i den gamle katalogen – noen beltespenner som ligner. Disse er funnet i rike graver på Kontinentet og i Sverige, Danmark og England (Sutton Hoo).

Lenge ble det antatt at Åkerspennen opprinnelig stammet fra Kontinentet, men i dag mener de fleste at den må være laget et sted i Skandinavia. En teori er at den er produsert i Øst-Sverige, muligens på Gotland eller i Stockholmsområdet. Dette er imidlertid usikkert. Under arkeologiske utgravninger på Åker på 1990-tallet ble det funnet spor etter smykketilvirkning på gården, og et spørsmål som det derfor er naturlig å stille, er om spennen faktisk kan være laget på Åker? Om vi er heldige, vil utgravningen som pågår på Åker i disse dager, kunne gi oss et svar på dette.

Litteratur

Bakka, E. 1977: Norwegische Kontakte mit West-Europa in der frühen Merowingerzeit. Colloque XXX, IV, Congres NISSP, Nice 1976:24-41.

Fett, E.N. 1947: Åkerfunnet. Bergen Museums Årbok 1945:3-18.

Gjessing, G. 1934: Studier i norsk merovingertid. Kronologi og oldsakformer. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo Skrifter, II. Hist.-filos. klasse. Jacob Dybwad, Oslo.

Grieg, S. 1918: Akerfundet. Oldtiden. Tidsskrift for norsk forhistorie, bind  VII: 89-105, 149-163.

Nybruget, P. O. 1992: Åkerfunnet. Grav eller depot? Universitetets Oldsaksamlings Skrifter. Ny rekke. Nr. 13.

Pilø, L. 2005: Bosted – urgård – enkeltgård. En analyse av premissene i den norske bosetningshistoriske forskningstradisjon på bakgrunn av bebyggelsesarkeologisk feltarbeid på Hedemarken. Avhandling for dr. art. graden ved Universitetet i Oslo.

Slomann, W. og A. E. Christensen 1986: The Åker Find. Facts, theories and speculations. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter. Ny rekke. Nr. 5.

Av Ingunn M. Røstad, Arkeologisk seksjon
Publisert 6. des. 2016 13:22 - Sist endret 6. des. 2016 16:09