English version of this page

Dolken som var forut for sin tid

Nylig ble en uvanlig lang flintdolk fra Grude på Jæren levert tilbake til Kulturhistorisk museum, etter et 25 år langt opphold i Stavanger. Hadde den kunnet fortelle, ville dolken fra Grude snakket om sverd, og om den gang bronsen kom til Skandinavia.

Grude-dolken. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Grude-dolken. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Dolken ble funnet før Arkeologisk museum var grunnlagt, og hører derfor hjemme i Oslo. Den ble innlemmet i samlingen i 1861 som C2623: «Spydspids af Flint, usædvanlig stor, den hele 16 Tr. Lang…» og er avbildet som nr. 71 i Oluf Ryghs Norske Oldsager, som: «Det største i Norge fundne Exemplar».

Fra omkring 2400 f. Kr. kom en stor mengde flintdolker til Norge fra kilder i Danmark. I minst 500 år etter at metallet revolusjonerte våpenteknologien og kampkunsten omkring 2000 f. Kr. fortsatte man å lage og bruke dolker av flint.

Noen flintsmeder lagde ekstra forseggjorte dolker, som gjerne har blitt beskrevet som etterligninger av de antatt edlere metalldolkene. Det er ingen grunn til å betrakte slike flintvåpen som mindre verdifulle eller mindre krevende å framstille enn de av metall. Tvert i mot er dette flinthåndverk av ypperste kvalitet. Likevel er det ikke tvil om at slike flintdolker bevisst låner trekk fra dolker av metall. For eksempel kan de ha kantete linjer, som ligner metalldolkenes støperender.

I Danmark og Sverige er det funnet et fåtall sverd og til og med et par sabler av flint, med krum egg. Likheten med sabler i bronse er slående. Slike gjenstander presser grensene for hva det er mulig å lage i flint. Som våpen betraktet har de vært ubrukelige.

Rørby-sverdet og flintsabelen fra Fårskov. Foto: Lennart Larsen, Nationalmuseet i København. (©Creative Commons)
Rørby-sverdet og flintsabelen fra Fårskov. Foto: Lennart Larsen, Nationalmuseet i København. (©Creative Commons)

Den smale formen, de markerte skuldrene og det rette håndtaket plasserer Grude-dolken i de første århundrene av bronsealderen, i tidsrommet 1700-1500 f. Kr. Men flintdolker er bare unntaksvis over 30 cm lange. Med sine 40 cm ligger Grude-dolken tett opptil de eldste bronsesverdene som er kjent i Skandinavia. Det er derfor rimelig å kalle den for et flintsverd.

En interessant parallell er de åtte kortsverdene av bronse, som nylig ble funnet i en åker på Dystrupgård på Djursland i Jylland. Sverdene dateres til 1600 f. Kr. og kan ha vært noen av de aller første bronsesverdene som ble støpt i Skandinavia. De antas å være beslektet med de langt flottere Hajdúsámson-Apa-sverdene fra Ungarn. Dystrup-sverdene er imidlertid støpt i ett stykke, og er med sine 36-39 cm korte sammenlignet med sine sørøst-europeiske forbilder.

Grude-dolken sammenlignet med en mer ordinær flintdolk fra bronsealderen. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Grude-dolken sammenlignet med en mer ordinær flintdolk fra bronsealderen. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. (Klikk her for større bilde.)

Litteratur

Jensen, Jørgen (2002): Bronzealder 2000-500 f. Kr. Danmarks Oldtid 2. Gyldendal, København.

Melheim, Lene og Christian Horn (2014): Tales of hoards and swordfighters in Early Bronze Age Scandinavia: the Brand New and the Broken. Norwegian Archaeological Review 47 (1):18-41.

Scheen, Rolf (1979): De norske flintdolkene. En typologisk-kronologisk analyse. Upublisert Mag. Art.-avhandling. Universitetet i Oslo.

Vang-Pedersen, Peter (1993): Flint fra Danmarks oldtid. Høst & Søn, København.

Østmo, Einar (2011): Krigergraver. En dokumentarisk studie av senneolittiske hellekister i Norge. Norske Oldfunn XXVI. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Av Lene Melheim, Arkeologisk seksjon
Publisert 1. mars 2016 08:27 - Sist endret 9. okt. 2017 13:04