Besøk Historisk museum i Oslo, gå inn i utstillingen av kirkekunst fra middelalderen i første etasje, der møter du henne, Maria – Jesu mor. Hun sitter på en trone med Jesusbarnet på kneet. Madonnaen lyser av gull og dette himmelske lyset stråler mot deg!
Gjenstandskalender - 2017
Av dagliglivets gjenstander fra byfunnene er sko og lær blant de mest tallrike. Kroppsnære og hverdagslige ting som sko kan fortelle om folks liv i middelalderbyen.
Et ekstremt velbevart sverd fra vikingtid ble funnet av reinsjegere høyt til fjells ved Lesja i Oppland høsten 2017. Nå har det kommet inn til konserveringen ved Kulturhistorisk museum.
Å pusle sammen flintbiter kan gi ny og spennende kunnskap om hvilke valg steinaldermenneskene foretok seg i hverdagen. Hvordan lagde de redskapene sine, og hvor lange reiser ble redskapene med på før de til slutt havnet i jorden? For arkeologer i 2017 er steinalderen på mange måter et gigantisk puslespill.
Under utgravninger høsten 2016 ble det funnet to såkalte gullgubber ved Åker gård i Hamar. Dette er ørsmå og fengslende bildebrikker i gull fra Skandinavias yngre jernalder, og vi forføres stadig til å søke deres mystiske betydning.
For 8500 år siden bodde folk ved kysten ved dagens Kirkehavn på Hidra i Flekkefjord kommune, Vest-Agder. De var i harmoni med det marine miljøet og levde godt av ressurser fra sjø og på land. Boplassen ble forlatt og var glemt til mudringsarbeider fikk opp en fin hakke med dekor fra 9 m dyp tidlig på 1990-tallet. Hva kan hakken fortelle oss om et marint liv og sosiale kontakter med innlandet i denne delen av eldre steinalder?
Fisken har vært en viktig næringskilde gjennom hele forhistorien. De eldste fiskekrokene som er funnet i Norge er over 9000 år gamle. Fiskekrokene forteller historien om hvor mye arbeid som ble nedlagt for å fange fisk i steinalderen.
De fleste forbinder nok museer med originale gjenstander, men museer har også en rekke kopier. Kulturhistorisk museum har en gipskopi av Camminskrinet, et relikvieskrin fra ca. 1000 e.Kr.f. som nå er gått tapt. Museets kopi ble antagelig laget på slutten av 1800-tallet. Slike kopier kan være en kilde til vår egen museale historie.
I Kulturhistorisk museums samlinger er det mange nøkler datert til vikingtid, og flertallet av disse stammer fra graver. Men hvorfor fikk enkelte personer med seg nøkler i graven, og hvilken symbolsk betydning hadde disse nøklene?
Et stort kar hugget ut av kleberstein ble funnet som 17 skår i en vikingtidsgrav ved Drognesjordet i Nes kommune. Karet har hatt hank av jern og fungert som gryte. Slike kar var en viktig eksportvare i vikingtid.
En dag på slutten av 1700-tallet hadde en bonde satt garn i Fiskumvannet i Egers Præstegield. Istedenfor god fangst fikk han opp en stein som hadde satt seg fast i garnet ―. Slik kan historien om den magisk vakre Fiskumøksa begynne, øksen som fikk sitt navn etter funnstedet. Fiskumøksa ble anerkjent som den aller fineste stridsøks fra norsk yngre steinalder da den ble levert til Universitetets Oldsaksamling i 1853 og er senere omtalt i en rekke arkeologiske arbeider.