Vikingtids kleberkar fra Drognes

Et stort kar hugget ut av kleberstein ble funnet som 17 skår i en vikingtidsgrav ved Drognesjordet i Nes kommune. Karet har hatt hank av jern og fungert som gryte. Slike kar var en viktig eksportvare i vikingtid.

Klebergryte fra Drognes sammenlimt. Diameter ca 32 cm. Museumsnr. C60102/20. Foto: Vegard Vike, KHM/UiO.

Utgravning og funn

Graven inneholdt brente bein av en mann på mellom 35-50 år, og var anlagt i en liten grop. Det er mulig at det har vært en gravhaug over graven, men denne er ikke bevart. Foruten et stort kleberkar besto gravgodset av sverd, øks, skjold, to kniver, et bryne, en sigd og en kam. I tillegg fant man hesteutstyr som bissel og en såkalt sledekrok. Med på likbålet fulgte både hest og hund, et ekornskinn, og mat i form av svin- og storfe (C60102). Graven kunne dateres til omkring år 900 e.Kr. Fra Drognes-gårdene ble det på 1800-tallet innlevert to andre gravfunn fra vikingtid (C2695-C2696 og C6861-C6876). I alle gravene er det funnet våpen og hesteutstyr, og de representerer et øvre sjikt i vikingtidssamfunnet.

Et reparert kleberkar

Karet har vært stort og bolleformet. Det har en diameter på 32 cm og en kanttykkelse på 2 cm. Karets nåværende høyde er kun 11,5 cm, men opprinnelig har det vært nærmere 15 cm. Karet er en gryte til å henge over ildstedet. Ved grytens rand sitter det rester av to hankfester av jern, og en flat hank av jern er bevart som 16 små biter. To kraftige sprekker har oppstått ved munningen av karet på et tidspunkt. Disse har blitt reparert ved at et hull har blitt boret igjennom kleberkaret på hver side av sprekken, og en kraftig jernkrampe har deretter blitt satt inn for holdt sprekken sammen. En av disse to krampene sitter fortsatt i hullene. Kleberkaret må ha representert en verdi som var viktig å ta vare på, ettersom man har reparert det så nøye. Spor etter reparasjoner forekommer ofte på karene som er fra jernalderen, mens i middelalderen har de blitt kastet når de ble ødelagt. Karet er nå satt sammen og limt. Munningen og sidene er nokså komplett, men bunnen mangler. Karet var lagt ned i graven med bunnen opp, eventuelt var ikke gryta hel da den ble satt ned i graven. Trolig har senere pløying eller annen aktivitet knust og revet vekk bunnen. Studier av graver med forekomst av kleberkar i Skandinavia, tyder på at det var forbundet med en viss status å få dem i gravgodset, særlig i mannsgraver i de norske områdene.

Karets hankfester og reparasjonskramper i jern er godt synlig på røntgen. Foto: Vegard Vike, KHM/UiO.
Kleberbrudd

Undersøkte brudd i Norge viser at gruvegangene kunne være 50 m lange og opptil 15 m dype, men vanligvis langt mindre. Materialet i avfallsdynger ved bruddene, viser at karene ble produsert nesten ferdig på stedet, mens finpussing av overflaten kunne gjøres andre steder. På enkelte kar er det funnet bumerker, tolket som håndverkerens signatur. Bearbeiding og uthuling av karene ble gjort med flat- og spissmeisel, og må ha vært tidkrevende. Studier tyder på at små ulikheter i karformene, viser tilbake på en særegen østlandsk- og vestlandsk spesialisering av håndverksproduksjonen.

Klebersteinsindustrien

Kleberkaret fra Drognes-graven, er av en standardisert type (R.729) som ble masseprodusert for salg, i vikingtid. I Norge er det funnet rundt 500 stk. Både på boplasser, på handelsplasser og i graver forekommer kar av kleberstein. Kleber er en myk bergart som er lett å bearbeide og leder varme godt. Kleber finnes i årer i fjellet over nesten hele Norge, og har mange ulike navn som blant annet esje, grøtstein, telgjestein og fettstein, for å nevne de vanligste. Foruten kokekar ble kleber brukt til lamper, støpeformer, fiskesøkker og vevlodd blant annet.

Gruvegang og kartomter etter uttak av klebergryter, Piggåsen, Fet kommune. Foto: Margrete Figenschou Simonsen, Akershus fylkeskommune.

Produksjon av gryter og kokekar i kleberstein har vært gjort i ulike tidsrom, der den eldste fasen er i slutten av bronsealderen og den eldste del av jernalderen fram til Kr.f. Deretter blir det et langt opphold til gryteproduksjonen igjen starter i vikingtid (800–1050 e.Kr.). Kleberkar har vært en eksportvare til vikingenes interesseområder på kontinentet og på øyene i vest. Kleberkar er blant annet funnet i Danmark og Nord-Tyskland (Hedeby), i York, Dublin, på Island og Shetland.

Bruddene måtte ha representert en viktig ressurs. På Østlandet finnes konsentrasjoner av gravfunn med kleber, særlig langs de store vannveiene. Drognes sin beliggenhet ved Glomma passer inn i dette mønsteret. Ca 8,9 km i km i luftlinje SSØ for gården ligger kleberbruddet på Folvelsæter. Undersøkelser viser også her, at det er tatt ut kleber og produsert gryter i et stort omfang i vikingtid. Her finnes dype gruveganger og sjakter i fjellet, samt gjenstående gryteemner og avfallsdynger etter gryteproduksjonen. Beliggenheten ved Glomma måtte ha vært utmerket for frakt og distribusjon av varene ut av området. Ikke langt unna, et stykke oppover langs Vorma, lå dessuten gården Bjørkomp med det eldre navnet Birkikaupangr. Dette vitner om en handelsplass, hvor kleberproduktene kunne omsettes. En forbindelse mellom kleberbruddet i Folvelsæter og distribusjon via denne kaupangen ble først satt frem av arkeologen Jan Petersen i 1922, etter at han besøkte bruddet året før. Arkeologiske undersøkelser som kunne ha påvist handelsplassen, savnes derimot.

Drognes ble senere kirkested og ga navn til sognet, og det er fristende å se gårdens sentrale posisjon i lys av vikingtidas kleberproduksjon.


Galleri

Galleri

Litteratur

Baug, I. 2011: The Soapstone Finds. I: D. Skre (ed.): Things from the Town. Artefacts and inhabitants in Viking-age Kaupang. Kaupang Excavation Project Publication series, Volume 3. Norske Oldfunn XXIV, s. 312–334.

Lossius, S.M. 1977: Kleberkarmaterialet fra Borgund. Arkeologiske avhandlinger fra Historisk museum, Universitetet i Bergen. Bergen.

Petersen, J. 1922: Et besøk ved kleberstensbruddet paa Folvelsæter. Naturen 1922, s. 236–239.

Pilø, L. 1990: Early Soapstone Vessels in Norway, from the late Bronze Age to the Early Roman Iron Age. Acta Archaeologica vol. 60, s.89–100.

Risbøl, O. 1994: Socialøkonomiske aspekter ved vikingetidens klæberstenshandel I Sydskandinavien. Lag vol. 5, s. 115–161.

Resi, H.G. 1987: Reflections on Viking Age Local Trade in Stone Products. Proceedings of the Tenth Viking Congress. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter Ny rekke Nr. 9, s. 95–102.

Rygh, O. 1898: Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bind II. Kristiania.

Skjølsvold, A. 1961: Klebersteinsindustrien i vikingetiden. Universitetsforlaget. Oslo-Bergen.


Av Margrete Figenschou Simonsen, Vegard Vike
Publisert 2. feb. 2017 12:05