English version of this page

Kulturarv, innovasjon og landskap i krise (KIL)

Tibetansk landskap. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Inger Kristine Vasstveit

 

Gjenstander som defineres som deler av en kulturarv gis nye mytiske og ideologiske verdier som museale objekter. De er deler av et større politisk og økonomisk bilde med forskjellige perspektiver og fortolkninger. Museale objekter representerer til stor del kollektive narrativer, men vitner også om individuelle handlinger som har brutt eller bryter normer og stiller opp nye verdier, i strid med etablerte tradisjoner. Innovasjon er blant de viktigste årsakene til sosial endring, i form av utvikling av ny teknologi og nye møtepunkter mellom ulike kulturer og religioner. I møte med fundamentale endringer i klima og livsbetingelser, oppstår kollektive behov for å utvikle nye sosiale og tekniske strategier i et langtidsperspektiv. Nye, globale samfunn krever fri tilgang til både spisset og tverrfaglig kunnskap, og KHM deltar i internasjonale nettverk der digitale metoder tilpasset nye behov utarbeides. De nye metodene gjør det mulig å utvikle databaser med kartbaserte grensenitt og å tilgjengeliggjøre hele samlinger på internett, og dette må skje i samspill med etiske prinsipper for kunnskapsgenerering innen humaniora og samfunnsfag. KHMs samlinger og forskningskompetanse gjør tverrfaglige problemstillinger knyttet til kulturarv, innovasjon og landskap i krise til naturlige satsningsområder.

 

Satsningsområde 1,  Forsømt, forherliget og fornyet: Tingenes og stedenes betydning

Satsningsområde 2,  Entreprenøren – mellom tradisjon og struktur

Satsningsområde 3, Landskap i rask endring. Bebyggelse og omgivelser

Publisert 18. feb. 2015 13:15 - Sist endret 18. feb. 2015 20:39