Satsningsområde 1, Forsømt, forherliget og fornyet: Tingenes og stedenes betydning

Rekonstruksjon av Madonna fra Hedalen. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Eirik Irgens Johnsen.

Vår tingverden og våre materielle omgivelser er en unik innfallsport til forståelse av økonomiske, teknologiske og politiske strukturer så vel som sosiale mekanismer og relasjoner, men også til holdninger og emosjonalitet. Et sentralt begrep for dette satsingsområdet er meningsdannelse. Betydning av gjenstander og steder ikke er gitt, de blir meningsfulle gjennom å inngå i en kulturell praksis og kontekst. Gjenstander og steder tillegges verdi gjennom å være bærere av kollektive historier, og som representanter for status og historier. De kan også fungere som redskap i kunnskapsbygging og overlevering, av identitet og kollektive idealer. Gjenstander og steder kan både anses som overflødige og verdiløse.

Verdsetting og verdiløshet

Både verdifulle og verdiløse objekter sirkuleres og resirkuleres i tid og rom, og skifter ofte meningsinnhold underveis. Verdsetting, og det motsatte - verdiløshet - skapes gjennom en rekke store og små praksiser, som historiefortellinger, rituelle handlinger, inskripsjoner, men også det motsatte, unngåelse, og i enkleste forstand, kasting. Gjenstander og steder blir ikke bare kategorisert og tatt i bruk (eller ikke tatt i bruk), de bidrar også i seg selv til de sammenhengene de blir gjort del av, i kraft av sin materialitet og sanselighet, og gjennom de narrativer som de blir del av, og som har blitt del av dem.

Tilnærminger til materialitet inkluderer:

  • Produksjon og forbruk
  • Teknologi og kunnskapsoverføring
  • Rituell og religiøs praksis
  • Politiske og økonomiske ideologier
  • Materialitet, sanselighet, estetikk
  • Museologi, verdensarv og kulturarv

Meningsbærende kulturarv

KHMs omfattende arkeologiske og etnografiske samlinger, og museets rolle som forvalter av kulturarv, er en vesentlig del av arbeidet for museets ansatte. En betydelig del av museenes kildemateriale er det vi i dag vil karakterisere som avfall, som er etterlatt av fortidens mennesker. Samtidig forvalter museet kunstneriske eller spesielt betydningsfulle gjenstander som har hatt stor verdi for samfunnene som produserte dem og for menneskene som brukte dem. Mange av disse gjenstandene får en forsterket verdi når de senere defineres som deler av en kulturarv, og gis nytt mytisk og ideologisk innhold som utstillingsobjekter i en moderne kontekst. Som museale objekter og kulturarv innebærer gjenstandene i dag en økende økonomisk og politisk utfordring. Databaser med kartbaserte grensesnitt kombinert med heldigitale arkiver og 3D- og fotogrammetrivisualiseringer muliggjør en form for virtuell repatriering, men skaper også nyeutfordringer. Slike utfordringer kan for være knyttet til de historier vi forteller med det vi samler og utstiller, og hvordan vi gjør vår kulturarv meningsfull i forhold til et endrende samfunn, der interaksjonen mellom media og publikum blir stadig tettere.

Formidling og tilbakeføring

Nettbaserte utstillinger, kataloger og baser er viktige grep i forhold til tilbakeføringsarbeid knyttet til 'source communities' og til nye måter å dele samlinger på, også knyttet til andre museer. 3D-skanning og fotogrammetri er temaer som kan knyttes til gjensidige kunnskapsgenererende prosesser i forholdet mellom forskere, publikum og lokalbefolkning i områdene der gjenstandene kommer fra, men også til nye versjoner av kopienes rolle i museologisk sammenheng. Andre utfordringer kan knyttes til postkolonielle prosesser som innbefatter gjensidig kunnskapsgenerering og inkludering av lokal kunnskap og lokale aktører, som en del av den kunnskapen et museum skal ivareta (immateriel kulturarv).

Digitalisering og tilgjengeliggjøring av gjenstander som åpne data og i tilrettelagte web-portaler reiser nye spørsmål knyttet til hva som kan vises frem, og hvordan, og de etiske retningslinjene må presiseres og fornyes i takt med utviklingen.

 

Satsningsområde 2, Entreprenøren – mellom tradisjon og struktur

Satsningsområde 3, Landskap i rask endring. Bebyggelse og omgivelser

Publisert 18. feb. 2015 13:15 - Sist endret 18. feb. 2015 19:44