Satsningsområde 2, Entreprenøren – mellom tradisjon og struktur

Utsnitt av 3D-skann av en av dyrehodestolpene fra Oseberg. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Bjarte Einar Aarseth. 

Kan et enkeltmenneskes handlinger føre til samfunnsmessige endringer? Eller er slike endringer først og fremst drevet frem av dyptliggende sosiale og kulturelle strukturer? Svaret kan ikke være et enten eller, men søkes i det dynamiske og intrikate forholdet mellom individ og samfunn. Dette grunnleggende tema i samfunnsmessig og humanistisk forskning må stadig vurderes med nye øyne. Temaet aktualiseres av prosesser og temaer som preger vårt eget samfunn: Hva skjer når mennesker migrerer inn i nye samfunn? Hva skjer når ulike religionsformer og verdenssyn møtes? Hvordan kan ny teknologi eller nye møtepunkter føre til omfattende økonomisk og sosial endring? Sentralt i disse endringene står ofte enkeltindivider, som utfordrer vante mønstre og som ser nye muligheter.

Mentaliteter og teknologi

Utforskningen av dette temaet innebærer å utfordre sjablongmessige oppfatninger av mennesket. Sjablongene står seg dårlig i møtet med virkeligheten. For eksempel viser det seg at homo economicus som alltid søker profitt ikke lar seg gjenfinne ved undersøkelser av faktiske samfunn og kulturer. Individer som utfører økonomiske handlinger må selv oppfatte dem som meningsfylte, og mennesker finner mening i kultur, ikke i ahistorisk nyttemaksimering. Derfor er kunnskap om kulturelle normer og verdier, mentaliteter og ideologier, samt gjenstander og teknologier nødvendig i økonomiske analyser. Like fjernt fra det virkelige liv er homo societatis, som innretter seg fullstendig etter kulturens normer og verdier. Mange avviker i beskjeden grad og i skjul, men i alle samfunn finnes også individer som åpent våger å gjøre det ugjørlige. Noen utfordrer autoriteter, andre bryter normer for økonomisk adferd, og enkelte trosser familiens ære og setter livet på spill for kjærlighetens skyld.

Normer og nye verdier

Handlinger som bryter normer og stiller opp nye verdier er blant de viktigste årsakene til samfunnsmessig endring. Derfor må studier av endringene bygge på et bredere syn på mennesket enn det som kun favner eksisterende normer,  verdier og adferdsmønstre. Det må også kunne inkludere menneskene som valgte å handle innovativt og utradisjonelt, og som dermed flyttet de sosiale og kulturelle grensene for aksepterte handlinger – vi kaller dem entreprenører. Å overse entreprenører i analyser av samfunnsmessig endring er, med ordene til den amerikanske økonomen William J. Baumol, som om “the Prince of Denmark [had] been expunged from the discussion of Hamlet.”

Samfunnsmessige endringer

KHMs forskere møter i sitt arbeid stadig kimene til og konsekvenser av samfunnsmessig endring, og må vurdere forholdet mellom entreprenør, tradisjon og struktur. De historiske fagenes langtidsperspektiv og sosialantropologiens møte med globaliseringsprosesser plasserer temaet om samfunnsmessige endringsprosesser direkte innenfor forskernes synsfelt. Den empirien KHM forvalter, frembrakt gjennom omfattende feltarbeid og vedlikeholdt i unike arkiver og gjenstandssamlinger, utvides daglig gjennom innlemmelse av nye funn og gjennomføring av naturvitenskapelige analyser, 3D-scanninger etc. av gjenstander. KHM forsterker arbeidet med å strukturere disse datamengdene, og gjør dem tilgjengelige for forskere og allmennhet gjennom innovative og brukervennlige nettløsninger.  Velstrukturerte og tilgjengelige data av høy kvalitet gir forskningen ved KHM en særpreget profil som er særlig egnet til å utfordre eksisterende innsikter og teorier, og å utvikle nye.

 

Satsningsområde 1, Forsømt, forherliget og fornyet: Tingenes og stedenes betydning

Satsningsområde 3, Landskap i rask endring. Bebyggelse og omgivelser

Publisert 18. feb. 2015 13:15 - Sist endret 18. feb. 2015 20:17