Satsningsområde 3, Landskap i krise. Bebyggelse og omgivelser

Steinalderlokalitet ved Kolsfettangen, Hol, Buskerud. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Elizabeth Skjelsvik

Verden er preget av store forandringer i klima og landskap, en kontinuerlig prosess som nå er mer dramatisk enn noen gang siden istiden for 12 000 år siden. Til sammen gir arkeologiske og antropologiske tilnærminger innsikt i både nære og langsiktige konsekvenser av klimaendringer.

Omlegging, tilpasning og bosetning

Et langtidsperspektiv kan gjøre det mulig å spore hvordan hurtig isavsmelting og rask landheving i  steinalderens kystlandskap stimulerte kulturell kreativitet. Dramatiske flom- og rassituasjoner kan kreve omlegging og tilpasning. Bosetning- og klimakrisen på 500-tallet krevde også forandring, og dette kan ha lagt grunnlaget for bosetningsstrukturen i Skandinavia fram til 1800-tallet. For arkeologiske perspektiver er det interessant å spore de intensjonelle og ikke-intensjonelle følgene av store endringer, som for eksempel jordbrukets oppkomst og omfattende nyrydding.

1970-tallets «deterministisk» økologi og geohistorie, hvor mennesket ble oppfattet som en passiv refleks, «fanget» av gitte omgivelser, har blitt erstattet med perspektiver sett som en handlingsaktør i tid og rom som påvirker omgivelser, perspektiver som inkluderer det dynamiske, heterogene samspill mellom mennesker, landskap, dyr og andre ikke-menneskelige vesener.

Klimaendringer og kriser

Dagens klimaendringer betimer ny kunnskap om menneskeheten i krisesituasjoner. Både antropologisk og arkeologisk kunnskap kan gi innsikt i hvordan mennesker takler kriser. Ved KHM finnes allerede et stort datamateriale som kan brukes til og utforske kjente endringsprosesser, mens nytt innsamlet materiale fra utgravninger, samt antropologiske studier kontinuerlig åpner for nye spørsmål. Materialet kan belyse kriser og kulturelle kursendringer, men også stabilitet og mønstre av lang varighet. Arkeologiske studier kan gi innsikter i hvilke sosiale og tekniske strategier som har blitt brukt i møte med fundamentale endringer i klima og livsbetingelser, og om disse har kan betegnes som suksessrike i et langtidsperspektiv.

Antropologer ved KHM på sin side har betydelig kompetanse på samspill mellom mennesker og omverdenen, de komplekse relasjonelle nettverk som disse inngår i.  Hvordan folk forstår naturen, og hva som gjør den til konstant eller noe som er i endring, er viktige bestanddeler av det antropologiske virke. Likeledes, endringer i ressursgrunnlag, og dets konsekvenser for økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle relasjoner.

Fortid og nåtid

I krisetider er tverrfaglige tilnærming til naturtilpasninger særlig signifikante. Arkeologi og antropologi komplimenterer hverandre som studier av fortid og nåtid.  Samtidig kan naturvitenskapelige metoder gir en bedret forståelse av utviklingen av vegetasjon og faunaliv, og kan belyse hvordan omgivelsene har blitt endret og formet bl.a. i følge av menneskelig aktivitet i fortiden.

Fra et arkeologisk synspunkt kan kunnskapen fra gjenstandsmaterialet komplementeres gjennom visualiseringsverktøyer som GIS, fotogrammetri og LiDAR. KHMs utvikling av kartbaserte grensesnitt vil kunne gjøre databaser til virtuelle arenaer som viser landskapsendringer og hvordan de har oppstått og oppstår. Likeledes skal digitalt feltmuseum være et forum der samlingene blir tilgjengelig for forskning og formidling i felt, og der feltbasert kunnskapsgenerering kommer direkte inn til museet, og besvares av forskningen på relaterte gjenstander.

Naturtilpasninger i tid og rom

For antropologer er digitale verktøy både et forskningsfokus og et kunnskapsutveksklingsverktøy. GIS inngår i enden av en lang rekke kartlegginspraksiser som i menneskets historie har hatt store politiske og økologiske konsekvenser, og som i dag er en viktig aktør i den moderne forvaltningen av natur og landskap. Samtidig er den etnografiske gjenstandsbasen likesom de arkeologiske basene en kilde til komparative studier av naturtilpasninger, både i tid og rom. Digitale verktøy brukes til å utvekskle informasjon både mellom museer og med ‘source communities. 

 

Satsningsområde 1, Forsømt, forherliget og fornyet: Tingenes og stedenes betydning

Satsningsområde 2, Entreprenøren – mellom tradisjon og struktur

Publisert 18. feb. 2015 13:15 - Sist endret 19. feb. 2015 17:47