Kunnskapsministeren tok vikingene på alvor

I dag kunne kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen informere om at prosjektet Saving Oseberg kan fortsette i tre år til, frem til 2020.

Politikere enige i bevilgning

Her, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sammen med direktør Håkon Glørstad ved Kulturhistorisk museum. (Foto: Ola Sæther)

Sammen med fire representanter fra Stortinget, kom en glad kunnskapsminister til Vikingskipshuset med bevilgning til fortsatt arbeid med gjenstandene fra Oseberggraven.

-Osebergfunnet er viktig for hele verden og for kommende generasjoner, vi kan ikke ta sjansen på at verdensarven smuldrer opp, sa en blid kunnskapsminister.

Prosjektet Saving Oseberg får 30 friske millioner kroner fordelt over tre år, til å fortsette det viktige arbeidet. Bevilgningen er et spleiselag mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Oslo.

-Vi er veldig glade for bevilgningen. Saken om Saving Oseberg har vært en stor bekymring. Skulle vi måtte avslutte prosjektet nå, ville kompetansen forsvinne. For meg er dette en viktig dag, kvitterte museets direktør, Håkon Glørstad.

Etter søknad fra Universitetet i Oslo i 2012, innvilget Kunnskapsdepartementet 30 millioner kroner til prosjektet i 2013. De 30 millionene skulle fordeles over tre år og ved årsskiftet 2016—17, tar finansieringen slutt.

Politikere fra fire partier
(Foto: Bjarte Aarseth)

Representanter for regjeringspartiene og samarbeidspartnerne hadde møtt frem, Trine Skei Grande (V), Hans Olav Syversen (KrF), Kristin Vinje (H) og Mazyar Keshvari (FrP) og hadde i fellesskap blitt enige om bevilgningen.

Et stort tverrfaglig prosjekt

Forskningen på gjenstandene fra Oseberg startet da saken om å flytte Vikingskipshuset var aktuell. Det såkalte Alunprosjektet skulle danne et vitenskapelig grunnlag for å velge konserveringsmetoder for Osebergfunnet i fremtiden. Prosjektet Saving Oseberg har vokst til å bli et stort tverrfaglig og internasjonalt prosjekt. Prosjektet vurderer alternativene for å behandle og stabilisere gjenstandene fra samlingen, basert på metoder utviklet av Alunprosjektet og andre forskningsgrupper. Det er et tverrfaglig prosjekt som knytter sammen kultur- og naturvitenskapelige fagområder for å bevare arkeologiske tregjenstander.

Målet til Saving Oseberg-prosjektet er å forhindre og/eller stoppe nedbrytning av de alunbehandlede tregjenstandene fra Osebergfunnet. Det er viktig å styrke og stabilisere trevirket for å bevare tregjenstandene for framtidige generasjoner.

Stolpe fra Gustafons slede
Dyrehode fra en av de Alunkonserverte gjenstandene

Den gruppen som nå jobber med å redde gjenstandene, har opparbeidet stor kompetanse og det er svært viktig at de får fortsette med arbeidet. -Det var viktig å få gjort dette nå slik at forskerne vet at arbeidet kan fortsette, kommentert lederen for finanskomiteen på Stortinget, KrFs Hans Olav Syversen og la til at prosjektet ikke måtte lide skipbrudd.

Norges største nasjonalskatt

Gjenstandene fra Osebergskipet, er et av de aller viktigste arkeologiske funnene i Norge og omfatter verdens mest omfangsrike samling av tregjenstander fra vikingtiden. Og ikke minst, de er Norges viktigste bidrag til verdensarven, de er de norske «pyramidene».

Årsaken til at gjenstandene i dag er i så dårlig forfatning, er konserveringsmetoden som ble brukt for over hundre år siden da Osebergskipet ble funnet. Etter utgravningene i 1904, ble de mest nedbrutte gjenstandene konservert med alunsalter. Nå er det bare de ytre lagene i treverket som er bevart. På innsiden har treet blitt til pulver. Derfor er det viktig å fortsette arbeidet nå, vi kan ikke risikere at deler av verdensarven går i oppløsning.

 

Publisert 3. mai 2016 15:04 - Sist endret 4. mai 2016 14:51