Engelsk mynt fra Vines gård

Utenlandsk mynt var utbredt i Norge mellom 1400- og 1600-tallet. Årsaken var at myntpreging lå nede i lange perioder frem til 1628, og de utmyntningene som ble gjennomført hadde beskjedent omfang.

Erkebispene i Nidaros utga mynt fra 1474 til reformasjonen 1536, mens de dansk-norske kongene i det store og hele konsentrerte utmyntningene til København og Malmø. Etter reformasjonen ble det bare myntet ved Gimsøy kloster i Skien i årene 1543-1546 (Christian III) og i Bergen i 1574-1578 (Frederik II) før store sølvfunn i Sandsværtraktene (Kongsberg) åpnet for utmyntning i Christiania fra 1628.

Elisabeth I (1558-1603), sixpence 1572, 2,28 gr. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, KHM/UiO.

Myntens advers er forsynt med et portrett av dronning Elisabeth og en rosett i feltet bak portrett innenfor omskriften ELISABETH D G ANG FRA ET HIB REGINA, som betyr "Elisabeth av Guds nåde, dronning over England, Frankrike og Irland": Reversen er forsynt med våpenskjold på stort krykkekors, årstall 1572 og omskriften POSUI DEU ADIUTOREM som betyr "Jeg har gjort Gud til min hjelper".

Når det gjelder myntfunn, sier Fornminneloven at alle mynter eldre enn 1650 er innleveringspliktige. Derfor faller en del mynter fra etterreformatorisk tid innenfor innleveringsplikten som for annet arkeologisk materiale er satt til reformasjonen i 1536.

Mynten bærer spor etter å ha blitt klippet og har en dyp ripe over portrettet. Den ble funnet med metallsøker på en åkereng ved Vines gård. Det er uvisst når den havnet i jorden, men den kunne meget vel ha vært i omløp i flere tiår.

Av Svein H. Gullbekk og Anette Sættem
Publisert 14. jan. 2013 16:44 - Sist endret 25. feb. 2013 15:32