Løsfunn fra Faret ved Hjellevannet

Spennen fra Faret ved Hjellevannet i Skien kommune i Telemark er relativ grov sammenlignet med andre spenner av urnestypen. Spennen ble funnet i forbindelse med utgravning foretatt av Kulturhistorisk museum i 2001.

Bildet til venstre viser spennens forside mens bildet til høyre viser spennens bakside. Mål: ca. 4x3 cm. Foto: Ellen C. Holte, KHM/UiO.

Urnesspenne av bronse (C52733)

Urnesstilen oppsto i Norden i løpet av andre halvdel av 1000-tallet, oppkalt etter Urnes stavkirke. Urnesportalen er dekorert med dyreornamentikk som er sentralt i urnesstilen.

Spennen, som dateres til ca. 1050-1130, fremstiller et stort dyr med hodet vendt mot venstre.

Dyret har en klart formulert forkropp og slangeaktig avsluttet for- og bakkropp. Bakkroppen er bøyd opp under dyret og fortsetter opp over ryggen. Resten av slyngverket ligner et enkelt, slangelignenede dyr med et mulig hode under dyrets forbein. Resten av slangen slynger seg over og under dyrets bakkropp, og kan være vanskelig å skille fra denne.

Spennen framstår som litt grov, noe som trolig skyldes dårlig støping. Det kan se ut til at spennen er forsøkt forfinet ved at hullene har blitt bearbeidet i etterkant, med filing eller boring. Spennens bakside er også typisk for urnesspennene med to enkle fliker for nål og nålebro. I tillegg har spennen, som man kan se på bildet til høyre, en hempe i nedkant. Det har antakelig hengt noe fra den, muligens en metall-lenke. Hempen kan også ha blitt brukt for fastmontering til klesplagg. Nålen er av jern.

Faret ved Hjellevannet

I tillegg til urnesspennen ble det også gjort funn av et kokegropfelt fra romertid og overpløyde, hedenske graver fra tidlig vikingtid. Direkte over dette er det allerede i vikingtid blitt opprettet en kristen gravplass på stedet. Gravplassen var nokså presist firkantet og ca 1000 kvadratmeter stor, og har vært avgrenset av en grøft. Sentralt på denne gravplassen ble den første kirken på stedet bygd omkring år 1000. Denne er siden blitt ombygd og utvidet flere ganger på samme sted, og kirkegården har vært brukt fram mot Svartedauen før den ble nedlagt. I senmiddelalderen har gravplassen blitt brukt til gravlegging av halshogde personer som er blitt henrettet på retterstedet Galgeholmen. Gravplassen er trolig den eldste sikkert kristne vi kjenner til i Norge.

Urnesspennen ble trolig mistet på kirkegården kort tid etter at den første kirken ble reist på stedet, ca. 1050.

 

Av Gaute Reitan og Camilla Haugan
Publisert 19. mars 2013 16:36 - Sist endret 20. mars 2013 16:06