Kulturhistorisk museums policy for privat metallsøking

Dette dokumentet beskriver Kulturhistorisk museums policy på metallsøkerområdet. Hovedpunktene er:

  • Museet ønsker å støtte forskning som kan gi mer kunnskap om metallsøkingens gevinster og utfordringer.
  • Museet er bekymret for at metallsøking kan skade faste kulturminner, og fraråder derfor all metallsøking utenfor dyrket mark.
  • Museet regner det som et gode at løse kulturminner i pløyelaget sikres gjennom metallsøking.
  • Vi anbefaler at detektorister følger Kulturhistorisk museums Mønsterpraksis for detektorister.

Privat metallsøking har de siste årene fått et stort omfang i Norge. Antallet metallsøkerfunn som leveres til Kulturhistorisk museum er tidoblet de siste fem årene.

Metallsøking er ikke nevnt i kulturminneloven, men kan komme i konflikt med loven dersom den fører til inngrep i automatisk fredete kulturminner eller bryter med statens eiendomsrett til løse kulturminner. Kulturhistorisk museum har oppgaven med å forvalte statens eiendomsrett til løse kulturminner fra sitt geografiske ansvarsområde, dvs. har ansvar for å registrere, katalogisere, konservere, oppbevare og tilgjengeliggjøre løse kulturminner, bl.a. metallsøkerfunn, på en forsvarlig måte.

Som forsknings- og kulturinstitusjon har Kulturhistorisk museum som oppgave å forvalte og utvikle samlingene som samfunnets hukommelse og arkiv for forskningen, en uuttømmelig kilde til kunnskap (jf. St.meld. nr. 15 (2007-2008): Tingenes tale – Universitetsmuseene). Kulturhistorisk museum skal være en premissleverandør i kulturminneforvaltningen og en tydelig aktør i det offentlige rom. Museet skal være en arena for et bredt og demokratisk publikumsengasjement og skal vise anerkjennelse og respekt i møte med publikum.

Kulturhistorisk museum mener at privat metallsøking har bevarings-, formidlings- og forskningsmessige gevinster, samtidig som det stiller kulturminnevernet overfor utfordringer – se tabellen.

Gevinster

Utfordringer

  1. Metallsøking bringer en stor mengde gjenstander av vitenskapelig verdi i museets samlinger

E. Metallsøking kan føre til inngrep i automatisk fredete kulturminner

  1. Metallsøking kan påvise ukjente automatisk fredete kulturminner

F. Løse kulturminner kan inngå i nasjonal eller internasjonal kulturminnekriminalitet

  1. Metallsøking sikrer løse kulturminner fra pløyelaget

G. Proveniensopplysninger kan gå tapt

  1. Metallsøking skaper engasjement for kulturminnevern og interesse for historie og arkeologi

H. Den store økningen i detektorfunn er en ressursmessig utfordring for kulturminnevernet

Enkelte av disse punktene vet vi mye om, andre lite.  Den forskningsmessige gevinsten (pkt. A–B) er betydelig. En omfattende og akselererende nedbrytning av løse kulturminner i pløyelaget er godt dokumentert i andre land og må antas å være tilsvarende i Norge (pkt. C). For andre punkter foreligger det mindre kunnskap. Skader på kulturminner (pkt. E) er dokumentert i enkelttilfeller, men det mangler representative data. Det samme gjelder pkt. D, F og G. For å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag, vil Kulturhistorisk museum fremme forskning på omfanget av skader metallsøking medfører på faste kulturminner og på omfanget av skader metallsøking forårsaker på faste kulturminner under pløyelaget.

Det store antall innkommende metallsøkerfunn byr på ressursmessige utfordringer for Kulturhistorisk museum (pkt. H). Mens det ved utgravninger finansiert av tiltakshaver ligger inne midler til konservering og katalogisering av gjenstandsfunn, følger det ingen midler med detektorfunnene. Dermed legger de føringer for museets disponering av egne ressurser. Saksbehandling og konservering etter dagens standard krever store ressurser. Kulturhistorisk museum ser på mulighetene for å effektivisere gjenstandsregistreringen for denne type funn, men vil også jobbe strategisk for at museets basisfinansiering tilpasses den nye situasjonen med store funnmengder. Vi vil arbeide for at forskningspotensialet i metallsøkerfunn blir utnyttet i forskningen og at forskningen styrer innsamlingen.

På grunn av faren for å gjøre inngrep i automatisk fredete kulturminner fraråder vi sterkt å metallsøke i utmark. Ettersom nedbrytningen av løse kulturminner i pløyelaget er godt dokumentert, betrakter Kulturhistorisk museum det som et gode at gjenstander fra pløyelaget sikres gjennom metallsøking.

Siden metallsøking i utgangspunkt er en lovlig aktivitet i Norge, vil KHM arbeide for å fremme en best mulig praksis for privat metallsøking. Denne er beskrevet i dokumentet Mønsterpraksis for detektorister. Kulturhistorisk museum vil utvikle og oppdatere anbefalingene i takt med ny kunnskap. I arbeidet med å fremme en best mulig praksis vil Kulturhistorisk museum innta en imøtekommende og veiledende rolle overfor detektorister og deres organisasjoner. Der hvor det er mistanke om brudd på kulturminneloven vil museet samle dokumentasjon og i samarbeid med andre forvaltningsorganer gå til anmeldelse.

Kulturhistorisk museum anbefaler fylkeskommuner og forskningsprosjekter til å samarbeide med organiserte metallsøkermiljøer i henhold til Mønsterpraksis for detektorister, men oppfordrer fylkeskommuner og forskningsprosjekter til å gå i dialog med museet før de setter i gang eller deltar i metallsøking. Helst ser vi at det på forhånd sikres finansiering for konserveringsutgiftene.

Kulturhistorisk museum anser det som ønskelig at kulturminneforvaltningen jobber for et felles nasjonalt rammeverk for metallsøking for å skape en enhetlig policy og forvaltningspraksis rundt privat metallsøking i Norge.

Publisert 3. juni 2016 09:12 - Sist endret 3. juni 2016 09:12