Vestfoldbaneprosjektet

Her kan du følge KHM Vestfoldbaneprosjektets arkeologiske utgravninger i Larvik og Porsgrunn. Utgravningene utføres i sammenheng med at det skal bygges ny dobbeltsporet jernbane mellom Farriseidet/Larvik og Porsgrunn. Utgravningene blir utført i tidsrommet 2010-2012. De fleste av lokalitetene som blir undersøkt er fra steinalderen.

Publisert 12. feb. 2014 11:40

«Steinalderen angår ikke meg, fordi det var så lenge sida», sier du? Jaha, neivel. Du tar nemlig feil, steinalderen har så absolutt noe med deg å gjøre. Hvis du tar deg bryet med å lese videre, kan det hende du oppdager et og annet som, på merksnodig vis, angår deg.

Publisert 16. okt. 2013 10:20

Overgangen fra et liv basert på jakt, fangst, sanking og fiske til et liv basert på en jordbruksøkonomi – altså med tamme beitedyr og/eller korndyrking – er sannsynligvis den største og mest betydningsfulle overgangen i hele menneskehetens historie. Det aller eldste jordbruket vokste fram i Midt-Østen, for så tas opp i Sørøst-Europa omkring 7000 f.Kr. Siden spredte jordbruket seg gradvis nordvestover. Omkring 4000 f.Kr. nådde jordbruket opp mot våre kanter av verden, og periodeskillet mellom eldre- og yngre steinalder (mesolitikum og neolitikum på fagspråket) settes normalt til denne perioden i skandinavisk arkeologi – delvis nettopp på bakgrunn av en begynnende jordbruksøkonomi. Denne overgangen har i over 100 år vært et sentralt forskningstema innenfor skandinavisk arkeologi.

Publisert 17. apr. 2013 11:59

Tidens tann og generelt dårlige bevaringsforhold gjør at det i all hovedsak er produksjonsavfall og ødelagte redskaper av stein og flint, som ligger igjen på østnorske boplasser fra steinalderen. I tillegg til stein- og flintredskapene har imidlertid folk også hatt en mengde redskaper og gjenstander av tre, bein og diverse andre organiske materialer på boplassene. Det vi arkeologer normalt finner av stein og flint ved utgraving på en østnorsk, åpen steinalderboplass, representerer derfor bare en bitteliten brøkdel av datidas opprinnelige materielle hverdag.

Publisert 19. mars 2013 11:01

 I sommer gjorde NRK opptak til en ny dokumentarserie på åtte programmer. Serien heter "Arkeologene", og skal gå på sjølveste NRK1. Første program i serien starter søndag 31. mars kl. 19.45. Programledere er KHMs arkeolog Frode Iversen og den alltid muntre Arne Hjeltnes, "starring" bl.a. Vestfoldbaneprosjektet. Altså, "skru på Norge".

Publisert 18. feb. 2013 11:13

Trykk på bildet for å lese årsrapport for de arkeologiske utgravningene vi gjorde i 2012:

Publisert 13. feb. 2013 14:47

Med unntak av de nordligste områdene er periodeskillet mellom eldre – og yngre steinalder (hhv. mesolitikum og neolitikum) i Skandinavia satt til ca. 4000 f.Kr. eller like etter. For Øst-Norges del har det i noen år vært relativt brei enighet om at skillet skal settes noe seinere hos oss, dvs. til ca. 3800 f.Kr. Vi mener forresten å ha grunnlag i Vestfoldbaneprosjektets boplassmateriale for å skyve dette skillet tilbake til 3950 f.Kr. også her hos oss, men det lar vi ligge i denne omgang.

Publisert 21. des. 2012 09:47

Vestfoldbaneprosjektet vil ønske alle som har jobbet sammen med oss, og alle som har fulgt bloggen vår, en riktig god jul og et godt nytt år!

Publisert 27. nov. 2012 05:18

Etter et oppslag om Vestfoldbaneprosjektets utgravinger i lokalpressen høsten 2010 blei vi kontakta av ei hyggelig dame. Hun var på flyttefot, og hadde ganske enkelt et par oldsaker hun gjerne ville overlevere til oss som fagpersoner på slikt. Sakene var funnet på gården Tveten Nordre; en gård som er bedre kjent som Grenland Folkehøgskole. I området ligger flere opprinnelig store gårder på og ved et høydedrag av morenemasser vest for bunnen av Eidangerfjorden, sørvest for Eidanger kirke. Tveitanvegen følger dette høydedraget. Selve Eidanger kirke, hvis eldste deler er et steinbygd skip i romansk stil fra seint 1100-tall, er et tydelig uttrykk for rikdommene som har bygd seg opp i området allerede i gammel tid. Middelalderens om lag 1200-1300 kjente kirker blei nesten utelukkende bygd på storgårdsgrunn, og blant disse var bare omkring en fjerdedel bygd i stein. Flere gravhauger og funnsteder for oldsaker av både flint og metall i nærmiljøet er avmerka på Askeladden-kartet, Riksantikvarens database over ulike kulturminner.

Publisert 2. nov. 2012 13:42

I år stiller prosjektet med tre postere til postersesjonen på NAM. Prosjektleder Per Persson har laget en poster som omhandler funnene av fiskebein og beinredskaper på Prestemoen 1. Les mer om disse funnene her.

Publisert 4. okt. 2012 12:39

For et par uker siden hadde vi besøk av NRK P2s MUSEUM i felt, noe som resulterte i et halvtimes radioprogram. Her er NRKs egen tekst om programmet:

Publisert 28. sep. 2012 06:56

Ved utgravinger av steinalderlokaliteter er det i all hovedsak produksjonsavfall og redskaper av stein og flint vi finner, i tillegg til varierende mengder fragmenter av brente bein. Antallet enkeltfunn kan komme opp i mange titalls tusen. Imidlertid representerer etterlatenskapene av flint og stein kun en beskjeden del av den materielle kulturen som steinaldermenneskene omga seg med på boplassene. Vi kan knapt gjette oss til hvor mange gjenstander de må ha hatt, men som er blitt borte i mellomtida som følge av forråtnelse og naturlige nedbrytningsprosesser: Tidens tann er skarp i Sør-Norges sure jordsmonn, så gjenstander av organisk materiale bevares dårlig her sammenligna med deler av Sør-Sverige og Danmark, hvor grunnforhold og bevaringsforhold er helt annerledes. Men vi veit at det på en strandbundet steinalderboplass må ha vært både båter med padleårer, fiskeredskaper som snører av sener, fiskekroker av bein, og ruser og garn, samt jaktredskaper og våpen som skjefta kniver, skinnskrapere, piler og buer, samt en mengde spisser, kniver, syler og annet av bein. I tillegg kommer skinn som trolig har vært deler av enkle boliger som telt eller hytter og så videre. 

Publisert 10. sep. 2012 05:14

Mer än 90% av benen från Prestemo-boplatsen kommer från fisk. Det är framförallt torskfiskar som vittling, torsk och långa, men även sill och andra fiskar. Boplatsen ligger idag på 54 meter över havet men för 9000 år sedan låg den invid havet vid Eidangerfjorden. Det är inte mycket kvar av den gamla stranden då under det sista århundradet har tagit mycket sand här. Under stenålder har det varit en fin sandstrand på platsen. En del av fisken har man kunnat ta med spjut och ljuster invid stranden men mycket har man fiskat på djupare vatten i fjorden.

Publisert 27. aug. 2012 16:25

Fredagen den 24 augusti 2012 försvarade Steinar Solheim sin avhandling för graden philosophiae doctor, vid Oslo universitet. Avhandlingen hade titeln "Lokal praksis og fremmed opphav. Arbeidsdeling, sosiale relasjoner og differensiering i østnorsk tidligneolitikum".

Publisert 22. aug. 2012 15:18

Vid utgrävningarna på Prestemoen 1 framkom ett fint slipat fragment av ett stenredskap. Det är tillverkat av en grå sedimentär bergart. Den troligaste tolkningen är att det är en bit från en hacka.

Publisert 16. aug. 2012 18:16
Publisert 20. juli 2012 09:17

Längst ner under marken i åkern vid Vallermyrene 2 finns ett lager med mycket träkol. Förmodligen är det spår av den första röjningen på platsen. Innan vi undersöker åkerlagren närmare måste röjningen dateras. Ett prov sändes till Florida för snabbdatering med C14-metoden. Nu har resultatet kommit och det visar att marken röjdes 2100 år sedan. Det är möjligt att åkern varit i bruk kontinuerligt allt sedan dess. Just under århundradena före Kristi födelse anläggs många gårdar och nya marker odlas upp runt Oslofjorden.

Publisert 13. juli 2012 05:20

Når en utgravning er ferdig, skal funnene gjennomgås grundig, pakkes om og merkes på nytt. Ikke minst skal funnene katalogiseres og klassifiseres, dvs. at de på standardisert vis føres inn i store databaser. Slik blir det lettere å få oversikt over funnmaterialet, også for framtidige forskere som vil gå gjennom funnene på nytt. Hvor mange pilspisser fant vi egentlig? Og hvor stor andel av redskapene på en boplass er laget av andre råmaterialer enn flint?

Publisert 11. juli 2012 13:30

Prestemoen 1 är en stenåldersboplats som dateras till 7000 f.Kr. Boplatsen har legat vid stranden vid dåtidens Eidangerfjord. Redan för ett par veckor sedan fann vi torsk- och sillben på platsen. Nu har vi även funnit bitar av fiskeljuster. Det är bara små brända bitar men tillräckligt stora för att man skall känna igen dem. Liknande ljuster har använts fram i modern tid. Nedan visas en detalj av ett ljuster från Grönland. Intill visas fiske med ljuster från en egyptisk målning som dateras till ca 1500 f.Kr.

Publisert 6. juli 2012 08:37

20. og 21. juni hadde vi møte med styringsgruppen for prosjektet. Den første dagen var vi på befaring til alle årets lokaliteter, mens vi den andre dagen hadde møte der vi blant annet diskuterte videre prioriteringer i felt. Som tidligere nevnt i blogginnlegget fra møtet i april er styringsgruppen en gruppe av arkeologer med stor fagkunnskap og erfaring, som stiller på møter flere ganger i året for å rettlede og følge opp prosjektenes faglige plan og økonomiske disponeringer.

Publisert 2. juli 2012 04:35

På en del av Vallemyrene 2 är matjordslagret osedvanligt tjockt. Troligen har lagren bildats genom att jord dragits ner från högre områden då marken plöjts under lång tid. Sådana jordlager kallas med ett finare ord för ett kolluvium (samma på norsk og svensk). Under kolluviet i botten av den grävda ytan ser man ett mörkare lager. Det är ett lager som innehåller mycket träkol som förmodligen härstammar från den tid då marken första gången röjdes med yxa och eld. 

Publisert 29. juni 2012 05:01

I løpet av årets sesong skal Vestfoldbaneprosjektet undersøke flere lokaliteter fra eldre steinalder i Larvik kommune i Vestfold. En av disse er Nedre Hobekk 3, og i forrige uke ble vi ferdige med undersøkelsene her. Lokaliteten lå på en fin, svakt sadelformet terrasse mellom 72-75 meter over havet, og kan strandlinjedateres til ca 8200-8100 f. Kr. Dette tilsvarer første del av perioden vi arkeologer kaller mellommesolitikum, se her. På lokaliteten fant vi slått flint, deriblant flekker og såkalte plattformprepareringsavslag, som stammer fra vedlikehold av toppen av kjernene som flekkene er slått av. Det ble gjort nokså få funn og funnene lå konsentrert. Det var imidlertid ikke bare spor etter steinalderen vi fant på Nedre Hobekk 3. Det har stått et bolighus i utkanten av lokaliteten og det ligger moderne søppel over hele området. Glass, keramikk, leverposteibokser, mynter, dukkedeler, bildeler, sykkeldeler, knivslirer, tekstiler, kjeler, knapper, tannkoster, såpedispensere… i skjønn forening.

Publisert 25. juni 2012 14:27

Nå er den innledende undersøkelsen av den høyestliggende registrerte boplassen avsluttet, på Nedre Hobekk 2 i Vestfold. Boplassflaten ligger på nesten 100 meter over havet, og vanligvis antas det at bosetningen i eldre steinalder i regionen har vært strandbundet. Dette skulle gi en nokså tidlig datering, omkring 8500 f.Kr (slutten av tidligmesolitikum).

Publisert 20. juni 2012 22:20
Publisert 15. juni 2012 12:17

Når du kjører østfra på E18 og tar av til høyre mot Porsgrunn like etter den lille tunnelen Telemarksporten, kommer du over høydedraget Prestemoen og ned Eidangerbakken. I bunnen av denne bakken åpner ei stor, vid slette med åkermark seg mot vest. Hele denne sletta kalles Vallermyrene, og den strekker seg helt til Porsgrunn sentrum. Dette flate jordbrukslandskapet avgrenses av bratte lier mot toppen av Valleråsane og Røysåsen i nord, og av Bjørntvetåsen i sør. Selve navnet Vallermyrene antyder tung og fuktig grunn, og sletta er blitt kraftig drenert for å øke dyrkbarheten i seinere tider. Langs ytterkantene av den og ved foten av åsene er det imidlertid mer lettdrevet jord med mye sand. Det er her vi finner gårder med gamle navn, deriblant Valler, som betyr «gressbevokst slette». Geologisk er dette et kambrosilur-område med kalkholdig og frodig undergrunn – jamfør Norcems store kalksteinsbrudd på Bjørntvetåsen. Nettopp en slik undergrunn gir gode betingelser for jordbruk, og det er i sanddominerte hellinger i slike områder at vi ser for oss at de tidligste forsøka på å dyrke jorda fant sted her i landet. I tillegg er det en kjent sak at kambrosilur-undergrunn gir gode bevaringsforhold for bl.a. organisk materiale som bein og annet. For en arkeolog bidrar sånt til å heve forventningene… På fin sandjord ved foten av Bjørntvetåsen ligger tre lokaliteter vi har gitt navna Vallermyrene 1, -2 og -3. Hold musepekeren over bildene for å se bildetekster.

Publisert 13. juni 2012 19:51

Ben är ovanliga fynd på norska stenåldersboplatser. Detta beror på att jorden är sur och benen därför snabbt löses upp. Ben som bränts vid hög temperatur omvandlas och blir mer beständigt. På Prestemoen 1 påträffades ett stort antal sådana brända ben. Man behöver inte vara osteolog för att se att det ingår ryggkotor från fisk. Boplatsen ligger idag 50 meter över havet, det motsvarar en strandlinje vid ca 7000 f.Kr. Fyndet är därmed ett av de äldsta fynden av matrester på stenåldersboplatser i landet.