Det var bestyrer ved Oldsaksamlingen, Gabriel Gustafson, som kjøpte øksen i 1901 for kr 10,- av en Carl Olsen. Olsen opplyste om at øksen var kjøpt for kr 30,- av en kone fra Ingstad i Spydeberg, hvor den var blitt funnet mange år tidligere. Gustafson stilte seg tvilende til historien og ønsket nærmere opplysninger om øksen, noe Carl Olsen ikke kunne hjelpe ham med da "folkene skulle være reist til Afrika".
Den store flintøksen ble dermed avbildet i Fortidsminneforeningens årbok i 1902 og Gustafson skrev om den i sin egen bok Norges Oldtid i 1906.
Men han var aldri helt sikker på at den var ekte. Etter å ha konsultert direktøren på Nationalmuseet i København, Sofus Müller, og under et besøk der sett tilsvarende danske kopier, ble han overbevist om at øksen var falsk og fjernet den fra utstillingen i mars 1914. April året etter døde Gustafson.
Anton Wilhelm Brøgger overtok stillingen etter Gustafson, og som rykende fersk museumsbestyrer tok han turen til København i september 1915 for å få nærmere informasjon om saken. Hva som skjedde i København sier dokumentasjonen ingen ting om, men i oktober sender Sofus Müller et brev til Brøgger hvor han fastholder at han har erklært øksen som falsk. Sammen med brevet sender han også dokumentasjon om de falske flintsakene ved Nationalmuseet.
Det siste som skrives i saken fra 1915 er at "Saken bør om mulig forfølges her. 29.10.1915. Anton Wilhelm Brøgger".
Øksen ble tatt ned fra utstilling i Historisk museum i 2015.