Arkivbloggen

Arkivet ved Kulturhistorisk museum forvalter en omfattende og variert samling som vi ønsker at flere skal få ta del i. Her presenterer vi smakebiter fra arkivet – både fra det varierte og spennende innholdet som vi forvalter, men også fra vårt daglige arbeid.

  • "For et syn efter påske: Gyllenbrune Cleopatra-skjønnheter på Karl Johan i vårsolen" 
    ​ Setningen over er hentet fra en artikkel i avisen Tidens Tegn fra 25. mars 1933. Artikkelen handler om tegner og assistent ved Etnografisk museum, Augusta Hütten, som etter omstendelig arbeid gjenoppdaget selveste Cleopatras egen solkrem!

  • Verdighet, Ro, Disiplin – og ni dosiser pisket egg med rom

    Nazistene hadde okkupert Norge noen måneder tidligere, og stemningen blant studentene på Universitetet i Oslo var spent. I leseværelset på loftet i Historisk museum derimot, var humøret enn så lenge meget godt.

  • Kon-Tiki-flåtens usikre skjebne

    «Men naar turen gikk bra gaar nok alt annet ogsaa efterhvert", mente Thor Heyerdahl. Han hadde akkurat sendt balsatreflåten Kon-Tiki med båt fra San Francisco uten å vite hvilken skjebne den ville få når den ankom Norge. Men Heyerdahl var optimist, og hadde han klart 101 dager på en flåte i Stillehavet, så ville han klare det meste.

  • Sofie Kraffts tegninger - vitenskapelig dokumentasjon eller kunst

    Som arkivarer i museets historiske arkiver «treffer vi på» mennesker fra museets fortid. Dette er mennesker som har satt sitt preg på museets historie, og som på forskjellig vis har bidratt til museet hukommelse. Noen utmerker seg mer enn andre, og en av dem er den viteskapelige tegneren Sofie Krafft som vi møter gjennom hundrevis av tegninger spredt blant arkivmaterialet.

  • Roald Amundsens samurairustning

    Da den storslagne utstillingen "Samurai" åpnet 16. juni i Historisk museum, ble vi i arkivet så fascinert av praktrustningen Roald Amundsen donerte til museet i 1927, at vi ville undersøke Etnografisk museums historiske arkiv om hvordan rustningen kom hit.

  • Mysteriet med fiskekrokene

    Nylig digitaliserte vi illustrasjoner av fiskekroker og andre gjenstander fra Kjelmøy i Finnmark tegnet av kunstneren Harald Schøyen. Gjenstandene ble funnet mellom 1862 og 1878, men selv om mange av illustrasjonene har museumsnummer er det flere vi ikke har noen opplysninger om. Nå spør vi publikum om hjelp til å identifisere dem og om de kan finnes ved andre museer.

  • Varm sommerdag i felt

    En aldrende Jan Petersen og Arne Skjølsvold inspiserer en utgravning. Men hva...?

  • Ringnes sponser bevaring av Osebergskipet!

    Vel, dette er egentlig en gammel nyhet. Faktisk 115 år gammel.

  • Tunesteinen - Norges første arkivdokument

    Et dokument er ikke nødvendigvis et papir med påskrevne bokstaver. Et dokument kan være digitalt, det kan være lyd, film, etc. Det kan også være en stein.

  • Amundsens siste brev

    Fredag 15. februar premierte filmen om polfareren, forskeren, skribenten og nasjonalhelten Roald Amundsen, og i den forbindelse har museumsarkivet funnet frem det siste brevet han skrev til Etnografisk museum 4. januar 1928.

  • Mumiens hemmelighet

    Nofret er en 2200 år gammel mumie fra Sentral-Egypt som ble fjernet fra sitt gravkammer i 1880-årene, gitt som gave til hobbyarkeologen Kong Oscar II og fra ham videre forært til Etnografisk museum i 1889. Nofret kan besøkes i Historisk museums Egypt-utstilling, hvor hun har vært utstilt siden 2003.

  • Arkeologisk ekspedisjon og heisatur til Vesterhavsøyene i 1928

    I 1928 ledet Anton Wilhelm Brøgger, bestyrer ved Oldsaksamlingen, en arkeologisk ekspedisjon til Vesterhavsøyene. Teamet hans bestod av sju mann som inkluderte mannskapet samt de prominente arkeologene Bjørn Hougen og Sigurd Grieg - og resulterte blant annet i bøkene Gamle emigranter (1928) og Den norske bosetning på Shetland–Orknøyene (1930).

  • Arkivet - Museets hukommelse om gjenstander og kontekster

    Kan gjenstander forandre historien og hvilken rolle spiller arkivet som museets hukommelse i denne sammenheng? Hva skjer når tilknytning mellom gjenstanden og kunnskapen om den blir borte?

  • Museumsarkivet avslører: I 1915 ble den store flintøksen fra Spydeberg erklært som dansk forfalskning

    Flintøksen, museumsgjenstand nr C20059, skal ifølge gjenstandskatalogen være funnet på gården Ingstad i Spydeberg kommune, og var i 1902 regnet som den største flintøksen funnet i Norge. Men er den egentlig en dansk forfalskning?

  • Tilgjengeliggjøring av privatarkivet fra Oskar Mamen

    I februar i år ble arkivet etter den norske eventyreren og tobakkshandleren Oscar Mamen donert til Kulturhistorisk museum i Oslo av hans barnebarn. Samlingen består blant annet av bilder, dokumenter, manuskripter, dagbøker og feltnotater fra Mamens reiser i Mongolia, Kina og Afrika, sammen med hans andre kone, den kjente Cambridge-Antropologen Ethel Lindgren.

  • Roald Amundsens fiskeboller

    I 1922 var Roald Amundsen og hans polarekspedisjoner et populært tema. Amundsen hadde et par år tidligere returnert fra en dramatisk ekspedisjon i Nordøstpassasjen, og var nå på vei til nye polarundersøkelser.

  • Jan Petersens vikingtids-lappotek

    Jan Petersen er velkjent for dagens arkeologer som forfatteren av sentrale bøker om vikingtidens gjenstander og typologi. Men visste du at museumsarkivet ved Kulturhistorisk museum sitter på store deler av Petersens forarbeider? Det aller meste består av Petersens egne «lappotek» over funn fra vikingtiden i Norge.

  • Henrik Bull presenterer Historisk museum

    Den 12. mai åpnes første etasje på Historisk museum i ny glans med både ny, fast utstilling og ny butikk. I den anledning ønsker museumsarkivet i å presentere et over hundre år gammelt klenodium, nemlig et foredrag skrevet og holdt av bygningens arkitekt Henrik Bull ikke lenge etter åpningen i 1904.

  • Påskeegg i arkivet

    Snart er det påske, og med påsken hører påskeegg. Og sannelig har vi ikke egg også i museumsarkivet på Kulturhistorisk museum!

  • Avtrykk av fortiden i pappmasjé

    På slutten av 1800-tallet ble det samlet inn en rekke kalkeringer og avtrykk av ulike typer kirkekunst, runer, minuskler, majuskler og figurer, mange utført i pappmasjé. I dag er disse samlet i to tre-kister i arkivet ved Kulturhistorisk museum.

  • Mystisk karikaturtegning

    Kan du hjelpe museumsarkivet med å identifisere en hendelse, en person og kanskje en avis eller et tidsskrift?

  • Ny oppføring i Noregs dokumentarv for Kulturhistorisk museum - Antiquitets Commissionens stiftingsbrev frå 1811

    Kulturhistorisk museum og museumsarkivet er stolte av å kunne presentere ei ny oppføring i Noregs dokumentarv, som ein av 12 blant 26 nominerte kandidatar. Dokumentet som no har fått dokumentarvstatus og dermed vert innlemma i den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register, er Antiquitets Commissionens stiftingsbrev frå 1811. Brevet er ei signert avtale mellom Selskabet for Norges Vel og dei utpekte medlemmane i kommisjonen.

  • Kunst i museumsarkivet - Christian O. Zeuten

    Blant arkivaliene ved Kulturhistorisk museum finner vi en rekke kunstskatter som pennetegninger og akvareller. Noen har kommet til museet som gaver og donasjoner, andre er dokumentasjon av museumsgjenstander og utgravninger utført av kunstnere engasjert ved Universitetets Oldsaksamling. I arkivbloggen for november presenterer vi seks akvareller av kunstneren Christian Olavius Zeuten.

  • Dagbøker frå den syklande arkeologen - Elizabeth Skjelsvik

    Om det finst ein arkeolog som verkeleg har vore kjend for folk ute i distrikta, må det være Elizabeth Skjelsvik. Ho registrerte kulturminner fyrste gong i 1948, og seinare hadde ho ansvar for dei arkeologiske registreringane for Økonomisk Kartverk ved Universitetets Oldsaksamling. I dei fyrste åra brukte ho ofte sykkel for å ta seg fram. I arkivet har vi fleire av Skjelsvik sine dagbøker frå hennar utstrakte arkeologiske reiser på Austlandet i perioden 1948-1958.

  • Nytt vikingtidsmuseum - anno 1913

    Mens vikingskipene ennå hadde enkle kår i parkene rundt Universitetet i Oslo sentrum, begynte arbeidet med å skape et nytt museum for skipene for alvor. Det var i 1913 avgjort at museet skulle legges utenfor bykjernen - nærmere bestemt på nabotomten til folkemuseet på Bygdøy. Mange mente mye om både beliggenheten og bygningens utforming, og Oldsaksamlingens bestyrer, Gabriel Gustafson, var nok en av dem som mente mest.

  • Den dedikerte Dedekam og Osebergtekstilene

    I arkivbloggen kjem vi stadig tilbake til Osebergfunnet, og det er mykje interessant å presentere frå dette funnet og det etterarbeide som har vorte gjort. Det var den dedikerte kunsthistorikaren Hans Ellefsen Dedekam som overtok handsaminga og gjorde dei omfattande forstudia av osebergtekstilene i 1916 etter at Gabriel Gustafson døyde i 1915.

  • Høyfjellsregistranter anno 1958 - Om at swizzrulle torv

    Etter litt arkivarkeologi har vi gravet frem et par kuriosa: en filmrull og en «håndbok for høyfjellsregistranter» fra arkeologiske registreringer og utgravninger i Tokke-Vinjevassdraget fra 1958.

  • Middelalderen på kunstutstilling

    I forbindelse med Norges 1100-årsjubileum i 1972 ble den norske middelalderkunsten ustilt i Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden. Utstillingsdesigner var den kjente arkitekten Sverre Fehn, som i samme år og anledning også var designer for en ny middelalderutstilling i Historisk museum, hvor temaet var norsk middelalder i fremmed eie. Deler av sistnevnte utstilling kan fremdeles beskues ved Historisk museum.

  • Nominasjon til UNESCOs Memory of the World

    Den omfangsrike og unike dokumentasjonen fra utgravningen av Osebergskatten kan bli en del av UNESCOs Memory of the World!

  • Arkivet hjå British Museum

    Vegen fram var vrien og det er ikkje sikkert at vi hadde funne vegen ut på eiga hand, men gjennom kjellaren, under hovudbygningane og det som i løpet av den andre verdskrigen også hadde vore bomberom, vart vi leda fram mot målet – arkivet hjå British Museum.

  • Imehornet

    Ved Kulturhistorisk museum har vi mange middelalderske horn i samlingen, men det finnes et kjent «huldrehorn» som ikke befinner seg på museet. I arkivet derimot, har vi et veldig fint og gammelt dokument som beskriver det.

  • Adrian Jacobsens forundelige samling

    Andrian Jacobsen, født i 1853, var sønn av en landhandler og fiskekjøper, og vokste opp på Risøy i Troms. Som voksen ble Jacobsen en oppdagelsesreisende og selvlært etnograf.

  • Einar Østmo og tyveriene i 1910

    For noen uker siden fikk vi veldig hyggelig besøk av professor Einar Østmo her i arkivet. Han var på jakt etter informasjon og dokumentasjon om noen tyverier i 1910 - fra den gang Gabriel Gustafson var bestyrer ved Oldsaksamlingen (1901-1915).

  • Ull fra Oseberg - Naturfarging av garn

    I høve publisering av tekstilar frå Oseberggrava i 2006, vart det også arbeida med rekonstruksjonar (Osebergfundet : B. 4 : Tekstilene ). I arkivet har vi funne prøver frå forsøk med naturfarging av ullgarn. Sjå om du kan finne oppskrifta til din favorittfarge!

  • Arkeologisk flaskepost

    I arkivet har vi mykje interessant dokumentasjon etter utgravingane av Raknehaugen i 1940-åra. Desse vart leda av Oldsaksamlingens bestyrar Sigurd Grieg. Då vi denne månaden rydda i desse papira knytt til utgravingane her, fann vi noko heilt uvanleg – ein flaskepost.

  • Et hus for vikingskipene

    Det er omlag 100 år siden arkitektkonkurransen for et museum på Bygdøy første gang ble utlyst – det skjedde i november 1913. Og hva passer vel bedre enn å presentere den forrige arkitektkonkurransen om et nytt vikingskipshus, nå som Statsbygg nylig har utlyst konkurranse for nytt Vikingtidsmuseum på Bygdøy.

  • Bak lås og slå - Myntkabinettets kataloger

    Innelåst i et brannsikkert hvelv i Historisk museum finner vi katalogene over myntkabinettets samlinger. Bøkene er i seg selv verdsatte arkivskatter og en fryd for øyet. De eldste er fra etableringen i 1817.

  • Ingvald Undset

    I år er det 140 år siden arkeologen Ingvald Undset ble ansatt ved Universitetets Oldsaksamling hvor han arbeidet i 18 år før han døde i 1893, kun 40 år gammel. Undset ble ansett som internasjonalisten i norsk arkeologi da et statsstipend gav ham mulighet til omfattende reising i Nord-Europa, hvor han blant annet registrerte norske oldsaker i utenlandske museer.

  • Ærbødigst A.W. Brøgger

    I tillegg til alle de spennende dokumentene, har vårt museumsarkiv også tatt vare på diverse kuriosa fra museets historie. Tekster fra en kjær og høyt representert personlighet som utmerker seg blant arkivaliene, er Anton Wilhelm Brøgger. Han har etterlatt seg utallige brev og håndskrevne manuskripter, og denne arkivtorsdagen har vi gleden av å kunne presentere hans aller mest personlige tekst - hans signatur!

  • Stengt på grunn av glede!

    Den 8. mai 1945 mottok Universitetets Oldsaksamling telegrammer fra nordiske kolleger ved museer i Stockholm, København og Helsingfors med lykkeønskninger i anledning frigjøringen.

  • Et påskemysterium

    Helt innerst inne i arkivets mørke fant vi en underlig gammel plakat. Det så ut som en tabell, den var skrevet i gotisk skrift og hadde overskriften Talbirdingur. Den utydelige håndskriften så ut til å være en blanding av islandsk og latin. Dette var et mysterium - et ekte påskemysterium.

  • – British Museum klarte det. Smithsonian klarte det. Og nå setter Kulturhistorisk museum i gang med tilsvarende.

    Kulturhistorisk museums topografiske arkiv fra perioden 1829 til 1994 finnes hverken elektronisk registrert eller digitalisert. Dette ønsker museet nå å gjøre noe med, slik at dokumentasjon og informasjon fra denne perioden gjøres tilgjengelig for fler.

  • Tidsreise

    Gamle arkiver må være det nærmeste du kan komme det å reise i tid...

  • Dokumentasjon av Sætrangfunnet

    Arkeologiske utgravinger dokumenteres i dag, blant annet ved hjelp av digitale innmålinger (GiS), tegninger, prøveuttak og fotografier, men metode for dokumentasjon av arkeologiske utgravinger har endret seg drastisk fra den tidligste tiden da arkeologiske funn skulle leveres inn og faste kulturminner registreres, fra 1811 og frem til i dag.

  • Tildeling av norsk dokumentarvstatus

    Tirsdag 2. desember deltok arkivet ved KHM på den offisielle utdelingen av diplom for innføringen av originaldokumentasjon fra Osebergutgravingen i Norsk Dokumentarv - den norske delen av UNESCOs Memory of the World register.

  • Mysteriet Sigurd Jorsalfares hodeskalle

    I siste nummer av Viking skriver Per Holck - Anatomisk avdeling, Universitetet i Oslo - om det som til nå har vært antatt å være Sigurd Jorsalfares hodeskalle. Arkivet ved KHM har kunnet bidra med utfyllende og ukjent informasjon i hans spennende detektivarbeid.

  • Arkeologklubben og kisten med det rare i

    Arkeologklubben ble stiftet på Haakon Sheteligs kontor i Bergen i 1911 med Anton Wilhelm Brøgger og Shetelig til stede. Tanken var å skape et «Norsk Arkeologisk Selskap», men når gode venner og kolleger møtes blir det ikke alltid like faglig orientert. Vi har trukket ut noen sitater fra protokollen som illustrerer stemningen på Arkeologklubbens møter.

  • Et fjelleventyr

    Denne arkivtorsdagen ønsker vi å dele filmen Et fjelleventyr fra vassdragsundersøkelsene i Tokke i Telemark fra 1960. Filmen ble produsert av Norsk Dokumentarfilm, regi av Nils Müller, og var et samarbeid mellom Atlas Copco, Universitetets oldsaksamling og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.

  • Bååstede

    I forbindelse med prosjektet Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv, har arkivet ved Kulturhistorisk museum unntaksvis lånt ut over 50 esker med arkivmateriale fra den etnografiske arkivsamlingen for perioden 1833 – 1960. Samlingen inneholder blant annet korrespondanse, journaler og katalog over etnografiske gjenstander som er innlemmet i samlingene.

  • Et dikt fra Anders Loranges notatbok

    På en løsrevet side i Anders Loranges notatbok fra 1877 fant vi dette lille verset:

Kommentarer

Siste kommentarar Meir ...