Utstillingen av middelalderkunst på Høvikodden ble en kjempesuksess og utstillingens varighet ble forlenget med to uker. Blant hovedverkene var fem stavkirkeportaler - fra Hylestad, Sauland, Fåberg, Hemsedal og Ål – fem alterskap fra ulike kirker og et Maria-skap fra Heddal stavkirke, samt krusifikser, helgenfigurer, benker, figurer og relikvieskrin fra Heddal, Sigdal og Filefjell, samt akvamaniler, masker og tekstiler.
I Morgenbladet 25. mars 1972 stod det skrevet, i forbindelse med omtale av utstillingen, at: «Hovedvekten er lagt på det tiende og ellevte århundre, en periode hvor Norge var i nær kontakt med det som skjedde ute i Europa og samtidig utviklet et sterkt særpreg, ikke minst på det billedkunstneriske område. Norsk billedkunst fra denne perioden regnes blant det fineste i verden, og utstillingen på Høvikodden er ment som et fremstøt for å gjøre denne kunsten bedre kjent blant et stort både norsk og utenlandsk publikum».
Flere av Norges største aviser publiserte artikler om utstillingen, og både daværende informasjonssjef Per Hovdenakk og direktør Ole Henrik Moe, begge ved Henie Onstad kunstsenter uttalte seg. Nedenfor kan du lese utvalgte sitater fra avisenes omtaler. I fotogalleriet kan avisklippene leses i sin helhet, og skues sammen med noen utvalgte kunstgjenstander som var en del av utstillingen på Høvikodden i 1972.
I Verdens Gang 24.4.1972:
«Norsk middelalderkunst» er den fineste utstilling vi noensinne vil være i stand til å lage, understreker informasjonssjef Per Hovdenakk overfor VG
Vår middelalderkunst er ikke minst preget av kontakt med samtidig virksomhet i landene på kontinentet. Mønstringen på Høvikodden er derfor internasjonal i ordets beste forstand, og har klar relevans til kunstsenterets ordinære virksomhet. Viktigst er allikevel at utstillingen avdekker myten om originaliteten i vår tids kunst-retninger. Kubisme, pop-art og psykedelisk kunst er ikke så enestående som mange vil ha det til. Det er gjort før. Blant annet av norske middelalderkunstnere.
Fra et uidentifisert avisklipp:
Publikum kan glede seg, for, som direktør Ole Henrik Moe sier, er det gullalderen i norsk kunsthistorie som rykker inn på Høvikodden.