Kongsgårdprosjektet Avaldsnes

| Forside | Kulturhistorisk museum | Universitetet i Oslo | English |

Apollon segl

Forside

Aktuelt fra utgravningen

Om prosjektet
Forprosjekt
Utgravningsfase
Forsknings- og publiseringsfase
Prosjektets historie
Mediearkiv 

Prosjektets oppbygning

Publikasjoner

Lenker

Andre prosjekter


Utgravningsfase

Utgravningene på Avaldsnes vil foregå i to perioder, henholdsvis sommeren 2011 og 2012. Formålet med forskningsprosjektet er å undersøke kongsgårdenes plass i det norske kongedømmets tidlige historie og forhistorie tilbake til Kristi fødsel.

Fra skriftlige kilder er det kjent at Avaldsnes var en kongsgård på 1000-tallet e.Kr., men den har trolig også tilhørt stormenn og småkonger i flere hundre år før dette. Utgravningen på Avaldsnes skal bidra til å vurdere hva slags bosetning som har ligget på Avaldsnes under jernalderen og middelalderen og til hvilke tider man kan finne tegn på at mektige har holdt til der. Ved å undersøke rester av bygninger som har stått på Avaldsnes til ulike tider, vil det være mulig å få klarhet i om det har ligget en gildehall der hvor krigere og gjester har blitt underholdt, og om det har vært staller og fjøs for større beholdninger av husdyr. Finnes det spor av luksusvarer importert fra fjerne strøk og spor etter spesialisert håndverk som bare mektige kunne bekoste? Det kan også hende at det har vært store lagerrom for oppbevaring av mat og andre produkter som kongen har krevd inn fra bøndene i regionen og fra de som reiste gjennom Karmsundet med handelsvarer. Har det stått båtnaust i havnen for skipene kongen brukte til å kontrollere skipsleden? I løpet av utgravningen skal kjente nausttufter undersøkes for å få sikre dateringer for når de var i bruk og det vil også bli søkt etter hittil ukjente tufter.


Foto: Ørjan Iversen


Avaldsnes og Gloppe. Foto: Ørjan Iversen


Foto: Ørjan Iversen

Under utgravningene ønsker prosjektet også å få mer kunnskap om de to monumentalhaugene på Avaldsnes; Flagghaug og Kjellerhaugen/Kuhaugen. Det har vært viktig å vise makt gjennom å bygge monumentale gravminner og det er spesielt viktig å få en datering på Kjellerhaugen slik at vi får et mer detaljert bilde av hvordan monumentaliteten på Avaldsnes har endret seg gjennom tiden.

En kuriositet som også kan gi informasjon om hvor gårdstunet lå i middelalderen, er en nedgravd lønngang som trolig har ledet fra våningshuset til kirken. Ingen rester av kongsgården er synlig i dag, så åkerjord og moderne påfylte masser som ligger over sporene etter gården vil først bli fjernet med gravemaskin før restene graves for hånd. Bare maksimalt 1/3 av området vil bli gravd ut, resten vil ligge bevart for ettertiden.
 


| Kontakt oss |

 

Administrer dette dokumentet