|
Startside
Prosjektet
Deltagere
Undersøkelsene
Formidling
Publikasjoner
|
Etterarbeid - en situasjonsrapport
Gaute Reitan
Siden vi avsluttet årets feltsesong midt i september, har vi nå kommet godt i gang med etterarbeidsfasen. En omfattende feltsesong med mange undersøkte lokaliteter og mange funn gir ditto mye jobb på kontoret etterpå. Selv om feltundersøkelsene er hektiske på sitt vis, er også etterarbeidet krevende: Man skal raskt få oversikt over de fremkomne funnene, de skal katalogiseres og føres inn i museets gjenstandsdatabaser. Bilder og annen feltdokumentasjon sorteres og ordnes, landskaps- og funnspredningskart skal utarbeides, og vi må klargjøre naturvitenskapelige prøver for analyser. Dette gjøres med blikk på utgravningsprosjektets forhåndsformulerte problemstillinger: Hvilke prøver og analyser bør prioriteres for best å belyse spørsmålene, både internt på den enkelte lokalitet og i et videre perspektiv med de lange linjene i utviklingsforløpet? Parallelt skal vi skrive tekster til årsrapport, og forberede manuskripter til artikler i Varia-bøkene som skal oppsummere utgravningsresultatene. Som om ikke alt dette er nok, jobber vi nå med å lage store postere og forberede innlegg som presenterer de foreløpige resultatene på den forestående NAM-konferansen i Kriatiansand.
I skrivende stund er resultatene klare fra vedartsanalysen av alle trekullprøvene. Dette må gjøres før C14-datering, og kullprøvene ble nettopp sendt til dateringslaboratoriet. Det betyr at dateringsresultatene vil foreligge før jul – det ser vi frem til!
For de mer detaljinteresserte kan vi berette at Grethe og Inger nå er i gang med å grave ut innholdet i de velbevarte urnene fra gravene ved Herregårdsbekken. Disse ble i sommer tatt inn som preparater, dvs. at krukkene med innhold støpt inn i gips nettopp for å kunne grave dem ut i kontrollerte former på konserveringslaboratoriet. Arbeidet er møysommelig for at krukkene ikke skal kollapse. Kanskje det dukker opp smykker eller annet gravgods inniblant alle de brente beinfragmentene? Beinfragmentene skal også analyseres for å få informasjon om kjønn og alder på de gravlagte, samt se hvor vidt det også er dyrebein blant materialet. Urnene vil limes sammen etter tømming.
Under katalogiseringsarbeidet har Guro identifisert flere s.k. mikrolitter (skjevtrekanter) blant de ca 12.000 funnene fra den mellommesolittiske (omkring 7000 f.Kr.) lokaliteten Gunnarsrød 7. Boplassen er relativt funnrik, og blir viktig med sin nye informasjon om en periode vi så langt kjenner lite til. Det samme må sies om Langangen Vestgård 1, som nå er ferdiggravd etter to lange sesonger. På LV1 fant vi så mye som over 40 trinnøkser, og boplassen kaster lys over overgangsfasen mellom mellommesolitikum og seinmesolitikum, ca 6600 f.Kr. Funnene fra Gunnarsrød 6 a og –b, med sine omkring ti trinnøkser, styrker hypotesen om at trinnøkser også dominerte i nøstvetfasens første halvdel, før de klassiske nøstvetøksene gradvis tok over.
Alle funnene fra nøstvetlokaliteten Gunnarsrød 10 (ca 5500 f.Kr.) er nå ferdig katalogisert. På samtidige lokaliteter rundt Oslofjorden domineres ofte materialet kraftig av flint, gjerne er over 90 %. På Gunnarsrød 10, derimot, representerer flinten skarve 14 %, mens hele 82 % er bergarten som tydelig dominerer blant de mellom- og seinmesolittiske øksene i området. Produksjonsavfallet av bergart på Gunnarsrød 10 er helt klart økserelatert, og skal forstås som spor etter produksjon og/eller oppskjerping av trinnøkser, og lite annen aktivitet. Sluttproduktene av denne virksomheten på lokaliteten – altså øksene – må imidlertid karakteriseres som til dels atypiske og mislykkete. Produksjonsavfallet tyder på at de som utførte knakkingen har vært teknisk udyktige. Gunnarsrød 10 kan derfor tolkes som en ”treningsleir” for udyktige (unge?) øksemakere.
Videre endte vi opp med totalt ca 1030 skår keramikk på den tidligneolittiske (om lag 3600 f.Kr) Langangen Vestgård 6, og ca 15.000 funn totalt. Keramikken er dekorert med både ekte, tosnodd tråd, med snorstempel og med pinneinnstikk. All dekoren er på halsen mellom skulderknekken og randen, og må kunne karakteriseres som typisk traktbegerkeramikk. Boplassen er marginalt yngre enn Langangen Vestgård 5 som er datert på typologi og trekull fra kokegroper til overgangen mellom eldre og yngre steinalder (ca 3800-3750 f.Kr.). Den kronologiske forskjellen mellom de to Vestgård-lokalitetene er ikke stor, men det er visse forskjeller i funnmaterialet, både i pilspisstyper og produksjonsteknikk. Vi har også ca 350 fragmenter av brente bein fra Langangen Vestgård 6. Forhåpentligvis lar noe av dette seg artsbestemme. Da kan vi i tilfelle komme nokså tett innpå menneskene som har oppholdt seg her for ca 5600 år siden, og se hva de har jaktet på og hva de har hatt på menyen. I tillegg skal vi gjennomføre analyser av keramikken for å prøve å se hva som har vært oppi karene.
Den avsluttende maskinelle flateavdekkingen på steinalderboplassene viste seg å være en god metodisk prioritering. Særlig på Langangen Vestgård 1 og -6 fremkom mange kullholdige nedgravninger, primært kokegroper og ildsteder. Dette gir gode muligheter for gode C14-dateringer på trekull fra disse.
|
