Antikksamlingen

Antikksamlingen består av 3600 gjenstander, hvorav en fjerdedel er egyptiske. De øvrige er hovedsakelig greske, etruskiske og romerske. Noe ble kjøpt i Italia av Ingvald Undset i 1860-årene, men samlingen bygger i hovedsak på gaver fra kong Oscar den II, baron Plato von Ustinow og Arvid Andrén, supplert av individuelle donasjoner. Ustinow-samlingen er størst, og består av romersk provinsmateriale fra Israel og Palestina, mens Andrén-samlingen hovedsakelig kommer fra Etruria. De antikke artefaktene er generelt av keramikk, metall, glass og sten fra forskjellige perioder. Antikksamlingen inkluderer også en liten samling kileskrifter fra Mesopotamia. Museets antikke mynter inngår i Myntsamlingen.

Antikksamlingen ble organisert som egen samling og overtok gjenstander fra Oldsaksamlingen og Etnografisk museum i 1999, etter at Kulturhistorisk museum ble opprettet. Men allerede i 1862 ble tanken om et eget antikkmuseum i Oslo lansert av historikeren P.A. Munch. De fleste offentlige antikksamlinger i Europa og Nord-Amerika ble opprettet på 1800-tallet for målbevisst å samle gjenstander fra oldtiden, særlig fra Hellas, Italia og Egypt. Våre samlinger er kommet til museene som gaver, donasjoner og enkelte innkjøp. Museet kjøper fremdeles inn enkelte gjenstander fra de respektive områdene og mottar donasjoner fra private samlere.

En stor del av Antikksamlingens egyptiske gjenstander kom til museet som gave fra den svensk-norske kong Oscar den II. Da han i 1893 mottok kister og utstyr fra faraonisk tid fra den egyptiske stat, fikk Etnografisk museum i Oslo halvparten. Det var to mumiekister, et mumiedeksel og 42 usjabtier fra omkring år 1000 f. Kr.

Mange av museets gjenstander fra Palestina og middelhavslandene, kommer fra den rike landsforviste russeren og tyske baron Plato von Ustinow. Han samlet oldsaker da han var misjonær i Palestina. Den unike aristokratiske samlingen består blant annet av palestinske gravportretter og keramikk, jødiske gravskrifter og oljelamper helt fra neolitikum til 1800-tallet.

Pioneren i norsk arkeologi, Ingvald Undset (Sigrid Undsets far), samlet
gjenstander i Italia i 1860-årene. Han kjøpte målbevisst samlinger for
Nationalmuseet i København, men måtte selv skaffe donator for samlingen han ville sikre Norge. I en italiensk kunsthandel oppsporet han 121 antikke bronsespenner (fibulaer) og overtalte konsul Peter Petersen til å kjøpe og donere dem til Historisk museum. I dag eier Antikksamlingen også noen av de fineste gjenstander fra Undsets beskjedne privatsamling.

I forbindelse med overtakelsen av Arvid Andréns (1902-1999) samling av etruskiske gjenstander ble det i 2002 opprettet en liten, permanent Antikkustilling kalt Antikkens verden. I kraft av å være en svensk vitenskapsmann som skrev sin doktorgrad om arkitektoniske terracottaer på etruskisk-italiske templer, kunne Andrén med sin ekspertise opprette en liten, men omhyggelig utvalgt samling etruskiske gjenstander. Andrén var professor ved Lunds Universitet i Sverige, men valgte å donere samlingen til Kulturhistorisk museum pga. sine sterke bånd til Norge. Han var gift med norske Karen (født Gulbrandsen), og han var en slektning av Hans Peter LaOrange, som grunnla Det norske institutt i Rom. 

Med åpningene av Antikkens verden i 2002 og Evig liv i det gamle Egypt
i 2006 er deler av Antikksamlingen permanent utstilt for publikum.