Etnografisk konservering

Sjømenn, oppdagelsesreisende, misjonærer, diplomater og antropologer har i over 100 år reist til alle verdens hjørner og hentet hjem kulturelle skatter. De må tas vare på. Her kommer konservatoren inn.

I museets etnografiske samling har vi masker fra Borneo, gudinner fra India, sjamandrakter fra Arktis og tekanner fra Japan.

Det som kjennetegner etnografiske gjenstander, er at de kommer fra alle verdens hjørner, de har ikke vært nedgravd slik arkeologiske gjenstander har vært - og de fleste er laget av materiale som har vært levende.

Levende materiale, eller organisk som vi kaller det, kommer fra planter, dyr eller mennesker.

Eksempler på ikke-organisk materiale er metall, stein og keramikk.

Siden organisk materiale kommer fra naturen, ønsker det å gå tilbake til sin opprinnelige form. Det vil derfor brytes ned og bli til jord.

Det som er konservatorens jobb, er å bremse denne nedbrytingen, å jobbe mot naturen.

I tillegg har mange av gjenstandene i denne samlingen, en spesiell betydning i de kulturene de kommer fra.

Et eksempel er forfedrenes hodeskaller fra Papua Ny Guinea innsatt med leire, bemalt og innsatt med skjell. En slik gjenstand må behandles med særskilt respekt og fordi den består av så mange ulike materialer, er den ekstra utfordrende å ta vare på.

Av Nalini Sharma, Mette Irene Dahl
Publisert 9. nov. 2012 09:54 - Sist endret 11. des. 2012 18:45