Konservering av vikingskipssamlingen

De store skipsfunnene fra Oseberg, Gokstad og Tune er selve eventyret i norsk arkeologi. Gravhaugene som bestod av blåleire og tettpakket gresstorv holdt treverket fuktig, hindret luft i å komme til og bevarte derfor gjenstandene i over tusen år. Men da gravene ble åpnet, startet en nedbryting som vi ennå arbeider med å kontrollere og forhindre.

Vikingskipene var bygget i eik som er et hardt og sterkt treslag. Treet ble satt inn med linolje og kreosol og tørket. Så ble de satt sammen, og slik står de i dag.

Mange av tregjenstandene som ble funnet, spesielt i Oseberghaugen, trengte langt mer konservering.

I tillegg ble mange av gjenstandene funnet i mange biter og måtte limes sammen. Det vil si at konservatorene måtte hindre at treet tørket, krympet og vred på seg. Bruddflatene måtte være de samme etter konservering for at gjenstandene skulle kunne settes sammen igjen.

Konservert med alunsalt

Løsningen i 1905 for store deler av Osebergfunnet, ble alunkonservering. Det alun som lot gjenstandene beholde både form og volum

Konserveringen foregikk ved at deler i bløte treslag ble lagt i sterk alunoppløsning ved 80-90 oC fra 2 til opptil 36 timer for så å bli spylt og så tørket langsomt. De største gjenstandene tørket i 3 måneder.

Trestykkene som var blitt tilsatt alunsalt, stivnet i den form de var i da de ble funnet. Men de mistet karakteren av tre. De ble sprø og skjøre som glass. Imidlertid kunne de limes sammen, settes inn med linolje og lakkeres og ikke minst stilles ut.

Problemet idag

En alunkonservert gjenstand fra Oseberg i ferd med å gå i oppløsning. Foto © KHM, UiO

I dag vet vi at alunsaltet kun trakk seg et lite stykke inn i gjenstandene og skapte en sprø hinne. Inne i gjenstandene fortsatte nedbrytingen, kanskje til og med akselerert av alunet.

Tilstanden til den rike men alunkonserverte treskurden fra Oseberg er alarmerende dårlig. Stortinget bevilget derfor høsten 2012 30 millioner til et forskningsprosjekt på rekonservering av disse gjenstandene. Målet er å forske frem måter å nøytralisere den aggressive nedbrytingen og styrke det gjenværende treet.

Vil du vite mer? Les om forskningsprosjektet Saving Oseberg her.

Av Mette Irene Dahl
Publisert 15. nov. 2012 11:12 - Sist endret 11. des. 2012 22:22