Et helt spesielt funn

Det som ved første øyekast så ut til å være et sammentullet stykke stoff viste seg å være en svært godt bevart kjortel fra romertiden. Bare en håndfull tilsvarende plagg er bevart i Europa.

Kjortelen fra Lendbreen in situ.  Foto: Kulturhistorisk museum/Vivian Wangen, Uio

Funnstedet ligger ca 1900 moh på en snøfonn kalt Lendbreen. Kjortelen lå i en forsenkning på ca 70x70 meter i ytterkanten av fonnen. På grunn av issmelting og transport av vann har gjenstander fra flere bruksfaser samlet seg i denne gropa. Sko, jaktutstyr, teltplugger, beholdere og hestemøkk er sammen med et variert utvalg av tekstilrester blant funnene. Funnstedet har sannsynligvis vært dekket av snø inntil kort tid før arkeologene kom til stedet. Imidlertid har dette området antakelig vært isfritt minst en gang tidligere. Gjenstandene ble nemlig funnet liggende direkte på bakken, uten et islag under seg .

Det har helt opp i moderne tid foregått kløving i forbindelse med jakt på rein i dette området og flere veifar har gått fra Bøverdalen til Skjåk over Lomseggen i historisk tid. Funn av hestesko og flere drag til hest i nærområdet viser også at det har foregått transport enten over fjellet eller til funnstedet. Stedet der kjortelen ble funnet ligger imidlertid antakelig ikke helt langs en av disse kjente ferdselsårene. Mange av funnene fra gropa bærer preg av å være kassert og utbrukt. Store mengder hestemøkk kan tyde på at hestene har stått tjoret en stund på stedet.

Da kjortelen ble funnet lå den sammentullet i en klump av størrelse ca 58x29 cm. Den bar preg av å ha hatt selskap av hestemøkk, og så ut til å være tilfeldig sammenkrøllet snarere enn intensjonelt brettet sammen. Da vi brettet kjortelen ut kunne vi se at sol og vær hadde bleket stoffet der den hadde sluppet til i tiden etter fremsmeltingen fra isen.
 
Det er svært sjelden at helhetlig bevarte klesplagg fra forhistorisk tid blir bevart i arkeologiske kontekster. Stoffkonstruksjonen gjorde likevel at vi allerede før utbrettingen hadde en mistanke om at funnet kunne være fra jernalderen. En radiologisk datering viser at kjortelen er laget en gang mellom år 230 og 390 AD. Kjortelen var ikke gjenstand for konservering før prøven ble tatt ut, og det er ingen grunn til å tvile på denne dateringen. Kjortelen har adskillige likhetstrekk med andre sjeldne kjortelfunn ellers i Europa.

Snitt og konstruksjon

Kjortelen er halvlang og er laget i et enkelt snitt med bole i et stykke og ermer sydd inn i buede ermåpninger. Snittet skråner svakt utover i øvre del av bolen[i]. Effekten er oppnådd ved at stoffet er skåret noe inn på hver side i ermåpningenes overkant og at stoffet deretter er faldet inn.

Lendbrekjortelens forsideLendbrekjortelens forside. Foto: Kulturhistorisk museum/ Marianne Vedeler

Kjortelens bole er sydd av et enkelt stykke stoff som er brettet på langs og sammensydd med en langsgående kastestingssøm i venstre side.  Den høyre av endekantene her er en jarekant forsterket med brikkevevsbånd. På vrangen er kantene brettet til hver sin side og kastet over langs midtpartiet med kastestingssømmer i enkelt z-spunnet lyst ullgarn i liknende kvalitet som i veven. Denne sidesømmen ligger nå ca 3-4 cm i fremkant mot kjortelens forside. Stoffet er imidlertid dratt og forskjøvet, og dette kan ha forsterket dette inntrykket. Det er derfor vanskelig å avgjøre sikkert om dette gjenspeiler en reell detalj i snittet eller først og fremst skyldes forskyvninger. De to skuldersømmene er plassert ca 2,5 cm i fremkant av skulderkanten. Halsåpningen er ikke formskåret og plasseringen av de fremskutte skuldersømmene gir dermed en liten oppstående nakkekant. Kjortelen er relativt smal og halvlang. Lengde og bredde samt konstruksjon av ermene er svært sammenliknbar med kjortelen fra Thorsbjerg i Tyskland. Hvis vi sammenlikner med dagens klesstørrelser ville den kunne passe til en slank mann med høyde omkring 170 cm eller noe høyere.

Kjortelens halsåpning er en såkalt båthals, en rett og flat halsåpning med enkle falder foran og bak. Halsåpningen er ca. 23 cm bred mellom skuldersømmene. Toppen av halsåpningens nakkekant stikker ca 4 cm over skuldersømmene. Stoffet er her brettet inn til en enkel faldekant som er nedsydd med en grov, ujevn forstingssøm . I fremkant har halsen en halvmåneformet revne på ca 3x1 cm. Revnen sitter omkring 8 cm fra halsåpningens høyre endekant.

Bolens ermeåpninger er skåret slik at de danner en bue. De er relativt smale og trange, og måler ca 23 cm fra ermhule opp til skulderparti. Åpningene er først faldet med en ca 1 cm. bred dobbel fald nedsydd med kastesting [ii]. Ermene er siden sydd til bolen med et annet garn, også her er det brukt kastestingssøm[iii].

Bolens nedre kant gir inntrykk av at plagget har vært hardt brukt og reparert minst to ganger. Langs baksiden av bolens nederkant er sårkanten jevn og er sydd med en jevn knapphullssøm (se skjema for detaljer om sømmene). Fargen på garnet varierer mellom brunt og mørk brunt, antakelig på grunn av ulik soleksponering. Sømmen har gått i oppløsninger et par steder men nederkanten er i disse områdene bare moderat fragmentert. På fremsiden er sårkanten derimot ujevn og hakkete. Enkelte deler har sterke spor av slitasje. Kanten er på fremsiden sydd med en grov kastestingssøm i et noe tykkere garn enn det som er brukt på baksiden. Dette ser imidlertid ut til å være det samme garnet som er brukt til påsying av en stor lapp på bolens bakparti.

Bolestoffet er i flere områder slitt, spesielt ved og under ermåpningene, i området rundt hoftene og bak på endepartiet samt foran på halsåpningen og langs nederkanten.

Kjortelen har påsydde ermer i et annet stoff enn bolen. Ved funntidspunktet var begge ermene avslitt og halvlange, og målte ca 18 cm fra skulderen. Det er ikke mulig å si om ermene opprinnelig har vært trekvart lange eller i hel lengde ned til håndleddet. Den gjenværende del av ermene er smale og tubeformede, laget av ett stoffstykke med en langsgående kastestingssøm[iv] som løper ca 5 cm på baksiden av skulderkanten og skråner svakt fremover ned langs baksiden.  Venstre erme har i nederkant en nærmest rektangulær avrivning.

Lendbrekjortelens baksideLendbrekjortelens bakside.  Foto: Kulturhistorisk museum/ Marianne Vedeler

En rektangulær lapp i samme stoff som bolen dekker det største hullet på baken[v]. Dette hullet er lappet fra vrangen med en lapp i samme stoff som bolen fastsydd med flere sømmer. Innerst ved sårkanten er bolen brettet inn og sydd til lappen med en jevn kastestingsøm. En annen tilsvarende søm ca 5 cm utenfor denne sørger for å holde lappen skikkelig på plass. Som en ekstra forsterkning i området rundt baken er det sydd på enda en større lapp på baksiden av den første. Denne synes ikke på kjortelens rettside, men dekker et område av ca. 24x41 cm. Lappen går helt ut i venstre side og er sydd fast til bolen med en uregelmessig forstingssøm som løper på kryss og tvers for å holde stoffet på plass (se foto). I ytterkanten er sårkantene brettet inn og holdt på plass av en grov kastestingssøm.

Bolen er sydd av et ullstoff vevet i 2/2 diamantkypert. Det samme stoffet er brukt i den fra rettsiden synlige lappen på kjortelens bakparti. Stoffet har et spraglete utseende som skyldes at det i veften er lagt to lyse og to mørke innslag vekselsvis over hele stoffet. Mens de mørke vefttrådene er gjennomgående er z-spunnet, skifter de lyse fra z- til s-spunnet over et parti overfor endekanten. Varpen holder samme farge som den lyse veften hele veien. Vekslingen mellom lyse og mørke vefttråder gjør at diamantmønsteret i veven bare så vidt kan skimtes i stoffet når det er tørt. Midt på bolen løper en synlig vevefeil hele veien rundt. Her er det lagt inn fire innslag av lys vefttråd i stedet for de vanlige to.

Stoff

Mønsterrapporten i diamantkyperten er uregelmessig skiftende mellom 9 og 15 tråder i varpen og mellom 16 og 18 tråder i veften over et undersøkt område på ca 40 cm i bolens nederkant.

Detalj som viser diamantkypert på bolen. Foto: Marianne Vedeler/Tegning: Lise Bender Jørgensen.

Begge ermene er sydd av et annet stoff enn bolen, også dette vevet i 2/2 diamantkypert. Det samme stoffet er også brukt i den store lappen som sitter skjult på innsiden av kjortelens bakparti. Dette stoffet er noe tynnere enn hovedstoffet og fargen er i dag gjennomgående mørk brun, om enn med en noe lysere sjattering i veften.

I høyre erme er spinneretningen gjennomgående z/s. Venstre erme har imidlertid et parti overfor ermesømmen der spinneretningen stadig vekslet mellom z og s-spinning i det ene trådsystemet, antakelig veften. Det var noe vanskelig å identifisere varp og veft i ermestoffet. Mønsterrapporten i diamantkyperten er uregelmessig vekslende også i dette stoffet, med retningsskift mellom 7,12,13 og 15 tråder i den antatte varpretningen mens retningsskiftet opptrer etter 10, 12 og 13 tråder i den antatte veften.

Brikkevevsbåndet på innsiden av bolens sidesøm er fremstilt ved hjelp av fire brikker med lyst z-spunnet ullgarn og mørkebrunt ullgarn, også dette z-spunnet.

Ullkvalitet

Dr Antoinette Rast-Eicher har undersøkt ullkvaliteten som er brukt i kjortelen ved hjelp av SEM[vi] og lys-mikroskopi. Undersøkelsen viser at fibrenes bevaringsgrad er veldig god. Fibrene er fremdeles runde og skjellene godt synlige. Dette er ikke overraskende, tatt i betraktning de særdeles gode bevaringsforholdene isen gir.

Det er synlige tupper på fibrene som viser at stoffet er vevet av lammeull. Fibrenes diametre er også til dels svært fine (kvalitet A), men med enkelte grove fibre innimellom. Dette viser at ullen har blitt nøye sortert før spinning. Enkelte tykke og lange fibre innimellom har antakelig ført til en enklere spinneprosess, samtidig som majoriteten av tynne og fine fibre har gitt et mykt produkt av høy kvalitet. Den største forskjellen i ullkvalitet finner vi mellom varp og veft i hovedstoffet. Varpen er laget av fin hvit lammeull med enkeltstående tykke fibre i brunt og svart. I den lyse veften finnes imidlertid ingen tykkere fibre, mens den mørke veften har en noe grovere kvalitet. Det kan dermed ikke være tvil om at materialet som er brukt i denne kjortelen gjennomgående er nøye utvalgte og sorterte produkter av fin lammeull.

Godt brukt

Kjortelen kan opprinnelig ha vært ermeløs. Den kan ha vært godt brukt og reparert en gang før ermene ble påsatt. Den første reparasjonen foregikk ved hjelp av en lapp skåret av samme stoff. På et senere tidspunkt er bolen forsterket med ytterligere en lapp. Denne er skåret av samme stoff som er brukt i ermene.  Sømmene i lappen er også av samme trådkvalitet som er brukt til påsying av ermene. Dette taler for at ermene er påsatt samtidig med at kjortelen ble reparert og forsterket for andre gang.

I fronten litt nedenfor brystpartiet på høyre side er det en tykk flekk av tjæreliknende substans. Det er en mulighet for at denne kan skrive seg fra tiden da kjortelen var i bruk, og det ville være interessant å undersøke hvorvidt innholdet i flekken er det samme som har vært brukt til skjefting av pilspisser som også er funnet i området.

Det ser altså ut til at plagget har hatt en flerleddet brukshistorie som både forteller om hard bruk, reparasjoner og endringer av snittet underveis.

 

 

 

 

[i] bredden er ca 46,5 cm ved skulderkanten, ca 55,5 cm midt på bolen og ca 61,5 cm i nederkant.

[ii] sydd med trippel tråd i z-spunnet, S-tvunnet ullgarn.

[iii] Sydd med trippel s-spunnet ullgarn i mørk brunt.

[iv] Det knytter seg noe usikkerhet til om dette faktisk er kastesting. Denne delen av kjortelen er vanskelig tilgjengelig uten å vrenge plagget. Dette er ikke gjort annet enn i nedre del av bolen.

[v] Denne lappen dekker et område som ligger ca 21 cm fra nederkanten på kjortelens bakside og ca. 57 cm fra øvre kant

[vi] Scanning electron Microscope

Av Marianne Vedeler
Publisert 28. aug. 2014 11:41 - Sist endret 28. aug. 2014 12:30