Kulturminneforvaltning

Kulturminneloven

Alle kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er automatisk fredet.

Kulturminnelovens formål er formulert slik:
"Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet."

I loven er begrepene kulturminner og kulturmiljø definert på følgende måte:
"Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng."

Roller, ansvar og myndighet

Ansvar og myndighet etter kulturminneloven er regulert i egen forskrift. I de enkelte fylkene er det fylkeskommunen som har ansvaret for kulturminnevernet. Alle henvendelser om faste og løse kulturminner rettes til fylkeskommunen som sender dem videre til rette myndighet.

KHM har ansvaret for å gjennomføre forvaltningsinitierte utgravninger av kulturminner fra oldtid og middelalder på landsbygda i fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.

KHM er faglig rådgiver og samarbeidspartner for Riksantikvaren, Sametinget, fylkeskommuner og kommuner og forbereder dispensasjonsbehandlingen (dvs. søknader om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner) for Riksantikvaren. Museet skal i sin uttalelse avgi en vurdering av kulturminnets kildeverdi basert på vitenskapelige kriterier og forskningsstatus. Museet skal samtidig utarbeide en plan for en vitenskapelig undersøkelse av kulturminnet for å sikre kildeverdien og et kostnadsoverslag for gjennomføringen av undersøkelsen. I de tilfeller Riksantikvaren gir tillatelse til inngrep i kulturminnet, er det KHM som utfører de arkeologiske undersøkelsene. Utgifter til undersøkelsen bæres av tiltakshaver. Formålet med de arkeologiske undersøkelsene er å sikre det vitenskapelige kildematerialet og å tilrettelegge dette for videre forskning og formidling.

Forskning og faglig program

Kulturhistorisk museum vedtok i 2001 å utarbeide faglige programmer for den forvatningsinitierte utgravningsvirksomheten, etter initiativ fra Riksantikvaren overfor samtlige landsdelsmuseer. Med utgangspunkt i eksisterende kunnskap og kompetanse i de ulike geografiske ansvarsområdene skal programmene beskrive prioriterte satsningsområder for museene for de nærmeste årene. Faglig program skal fungere som et hjelpemiddel ved vurdering av tillatelse til inngrep i kulturminner og skal legges til grunn ved museets utarbeidelse av prosjektplaner knyttet til de enkelte dispensasjonssøknadene.

Riksantikvarens bestilling var sammenfallende med Kulturhistorisk museums egen ambisjon om å styrke det vitenskapelige grunnlaget for utgravningsvirksomheten, og samtidig uttrykk for et felles mål om å videreutvikle en målrettet og kunnskapsstyrt forvatningspolitikk. Faglig program er forankret i museets generelle forskningsstrategiske plan. Ved å konsentrere forskningen til klart definerte problemfelt vil museet styrke og utvikle fagmiljøets kompetanse, og samtidig også øke den vitenskapelige produksjonen på en konstruktiv og målrettet måte. Kulturhistorisk museum har definert fire satsningsområder:

·         Steinalderen i Østlandsområdet

·         Bebyggelse, gårdsutvikling og jordbrukshistorie i forhistorisk tid og middelalder

·         Jernutvinning og fangst i jernalder og middelalder

·         Bergkunst