De egyptiske mumiene

Fra Egypt-utstillingen. Foto: Ann Christine Eek, © KHM

Antikksamlingen inkluderer Norges eldste og største samling egyptiske gjenstander. Flere av disse er en gave fra den svensk-norske unionskongen Oscar den II. Gaven ble gitt av den egyptiske stat i 1893, og består av mumiekister og grafiguriner (usjabtier). Kong Oscar den II valgte å dele gaven mellom Medelhavsmuseet i Stockholm og Etnografisk Museum i Oslo. Etter det har de egyptiske gjenstandene som tilfalt Norge vært oppbevart forskjellige steder før de inngikk som en naturlig del av Antikksamlingen i Kulturhistorisk museum.

Fire mumiekister utgjør en permanent utstilling, i en sal med dunkel belysning som henleder tankene til et egyptisk gravkammer. Mumiene representerer forskjellige perioder, fra begynnelsen av det 11. århundre til det 3. århundre f. Kr. De vitner om den lange mumifiseringstradisjonen som ble introdusert på slutten av det 4. årtusen f.Kr., da den første farao samlet kongedømmene i det øvre og nedre Nil-området til ett rike. Tradisjonen opphørte da Egypt ble en del av Romerriket.

De to eldste mumiekistene er fra det 21. dynasti som varte 1069-945 f.Kr., da faraos imperium gikk under, og hovedstaden ble flyttet fra Theben i syd til deltaet i nord. Amonpresteskapet som ble igjen i Theben for å vokte Karnak-tempelet ble snart like mektige som farao hadde vært, og til tross for at dette var en nedgangstid, blomstret religionen og kunsten.

Selv ikke-keiserlige mumiekister fra denne perioden er av høy kunstnerisk kvalitet. De er dekorert med hieroglyfer og forseggjorte symboler, hver eneste med en religiøs betydning. Symbolene som dekorerer mumiekistene representerer ideen om at livet begynte etter døden, og viktigheten av å forberede seg til det neste, evige livet. Dette fremgår av de to kistene fra det 21. dynasti, som inneholdt mumiene av to prester fra Theben, en mann og en kvinne. Det finnes ingen navn på kistene, men begge har himmelgudinnen Nut på lokket og vestens gudinne Imenty i bunnen.

Dismutenibtes kiste

Det hersker ingen tvil om identiteten til personen som ble mumifisert og lagt i den tredje mumiekisten i utstillingen, som dateres til det 25. dynasti, fra 747-664 f.Kr. Hieroglyfer forteller at det var tempelvaktens datter Dismutenibtes, datter av Hotempamon, som var vokter eller oppsynsmann for Amontempelets skattkammer, et verv han hadde arvet fra sin far, Patjenef. Kisten er dekorert med dødsssymboler. Blant de mest fremtredene er Ra, solguden. På bildet ovenfor ser vi ham som en falk med solskiven på hodet. Ovenfor ser vi en falk med bukkehode. Dette er solgudens skikkelse når han reiser gjennom underverdenen om natten.

Den yngste mumiekisten i utstillingen er fra Ptolemeisk tid, ca. 200 f.Kr., da det gamle Egypt var blitt en del av den hellenistiske verden. Kvinnen som ble lagt i den er ikke identifisert, men har fått kallenavnet "Nofret", som betyr "hun som er vakker. En CT-skanning har gjort det mulig å anslå alderen hennes til 40-50 år. Skjelettet og tennene er godt bevart, noe som antyder at hun fikk næringsrik mat. Skanningen viste også at hjernen ble fjernet og erstattet med harpiks, en vanlig mumifiseringsmetode. Det er mulig at "Nofret" er fra Akhmin, som varhovedkultstedet for fruktbarhetsgudinnen Min, hvor hun kan ha vært tilknyttet tempelet. Ved føttene er kisten dekorert med de to sjakalgudene Anubis, balsameringsguden, og Wepwawet.