Mellom-Amerika

Mellom-Amerika er landene mellom Nord- og Sør-Amerika: Guatemala, Belize, Nicaragua, Honduras, Panama, Costa Rica og Mexico. Selv om Mexico er geografisk plassert i Nord-Amerika regnes landet som en del av Mellom-Amerika. På grunn av fortiden som spansk koloni har Mexico mange felles sosiale og kulturelle trekk med andre land i Mellom-Amerika. Andelen urbefolkning, av det totale innbyggertallet i de ulike landene, varier fra ca 40% i Guatemala til ca 5% El Salvador (2008).

Både i Mexico og Guatemala er det stor jordknapphet i dag. Den beste jorda er i hendene på store jordeiere. Mange mayabønder er avhengige av dårlig betalt sesongarbeid på store plantasjer for å klare seg og er svært fattige sammenlignet med den øvrige befolkningen i Mexico og Guatemala. Statlige tjenester som skole- og helsestell er dårlig utbygd i mayakommunene og sosial urettferdighet var noe av årsaken til borgerkrigen i Guatemala på 1980-tallet og zapatistopprøret i Chiapas, Mexico i 1994.

For mange grupper står jord og lokale ressurser sentralt i religionen og i utøvelse av ritualer og fester. Dette er viktige symboler på identitet og kulturell overlevelse.

Fortid i Mellom-Amerika
Mais som er en av de viktigste jordbruksplantene for amerikanske urfolk, har sin opprinnelse i Mellom-Amerika. Allerede for 7000 år siden drev mellomamerikanske urfolk jordbruk. Etterhvert som jordbruket ble mer effektivt steg folketallet. Høy befolkningstetthet og et overskudd i produksjonen la grunnlaget for de første store samfunn og imperier i Mellom-Amerika.

En rekke forskjellige samfunn satte sitt preg på den kulturelle utviklingen i Mellom-Amerika. Før den spanske erobringen (1521) var de fleste folkegrupper i Mellom-Amerika inndelt i stater og imperier som olmec, zapotec, totihuacán, maya og aztec. Aztec-staten blomstret på 1400- til 1600-tallet, i et område som nå ligger i det sentrale Mexico. Flere grupper skapte mindre imperier, blant annet i Michoacan og i Guatemala.

Kontakt og kolonialisme
Hernan Cortes kom til Mexico i 1519. Mange av folkene som aztekerne undertrykket samarbeidet med spanjolene i krigen mot aztekerne fordi de ønsket å løsrive seg fra aztekernes dominans. De kunne ikke forutse hva konsekvensene av spanjolenes seier ville bli.

Spanjolene forandret Mellom-Amerika
I Mellom-Amerika ble over 90 % av urbefolkningene utryddet som følge av kontakt med Europeere. Urfolk døde av kopper og andre sykdommer som spanjolene brakte med seg. Tvangsarbeid tok også livet av mange urfolk og folketallet sank drastisk.

I løpet av få tiår rev spanjolene aztekernes templer og erstattet dem med kirker. Spanjolene ville omvende alle urfolk til kristendommen. De brente aztekernes og mayaenes gamle skrifter for at urfolkene skulle glemme sin gamle religion.

Spanjolene skapte nye samfunn i Mellom-Amerika hvor urfolk sto nederst på den sosiale rangstigen. Dette foregikk også i andre regioner i Amerika.