Nampeyo-samlingens historie

Forfatter: Tom Svensson

Nampeyo er den første av ledende pueblo-keramikere som forbinder tradisjon med nyskaping, fra enkelt, hverdagslig håndverk til mer forfinet kunsthåndverk og ren kunst. I 1904, under etnografisk feltarbeid i Hopiland samlet Ole Solberg, senere bestyrer av Etnografisk museum, inn et større antall leirgodsgjenstander. Femten av disse var laget av den legendariske Nampeyo. Dette er antagelig den største samlingen av arbeider fra Nampeyos hånd, utenfor USA. Nampeyo var allerede da viden kjent. Hennes arbeid var etablert som et levende materielt kulturuttrykk.

Nampeyo

Ole Solberg var klar over den særegne kvaliteten ved Nampeyos arbeider. Nampeyo selv signerte aldri det hun lagde. Det var handelsmannen Thomas Keam som ved sin forretning ”Keams Trading Post” la grunnlaget for handelen med keramikk fra hopiene. Han fikk keramikerene til å lage dekorerte fliser med kachinamotiv. Flisene er fremdeles populære souvernirobjekter.

Nampeyo er den første keramikeren fra dette området som fikk et navn ved å produsere for salg. Tidligere hadde keramikerne kun produsert til bruk i husholdningen.

1) Hun hadde en velutviklet sans for sin historie og verdsatte høyt sine røtter som keramiker.

2) Hennes teknikk var overlegen, dette synes spesielt i hennes tidlige og mest produktive periode.

3) Hun er mest berømt for sin skaperkraft innen dekor, for eksempel som grunnlegger av hopienes spesielle skole innen pueblo-keramikk.

4) Hun var spesielt framsynt når det gjaldt keramikkens kommersielle muligheter. Dette kom til å få stor betydning for senere generasjoner.

I 2006 foretok professor Tom Svensson en større innsamling av gjenstander kun fra Nampeyos etterkommere. Dermed har vi en biografisk samling, med fokus på én type gjenstander. Innsamling over et lengre tidsrom viser både kontinuitet og forandring. Denne samlingen, med utgangspunkt i Nampeyo, utgjør i dag 42 gjenstander fordelt på 21 keramikere siden Nampeyos tid.

Fra denne utvidede samlingen er det 3 stilarter som dominerer:

1) Nampeyo-stil, som utøves av de fleste som perfeksjonerer arven etter Nampeyo.

2) Dextra-stil, med bruk av eldre krukkeskår som egenartet dekor og

3) Polacca-stil, den innskårne, nærmest skulpturelle stilen, oppfunnet av Nampeyos barnebarn Thomas Polacca og ført videre av hans nevø; Loren H. Nampeyo – dristig og høyst nyskapende.

Vitalitet i det nyskapende, fra en tradisjonell arv, fører Nampeyos arbeid videre. Fordi også hun var nyskapende med sterke røtter i tradisjonen.

Diagrammet viser keramikerenes slektsbånd til Nampeyo. Sirkelen står for kvinne og trekanten for mann. De av slektningene som er representert i utstillingen er markert med grått.

Hopi-keramikerene bruker fremdeles den opprinnelige teknikken med å bygge opp formen med ringer av fuktig leire, som siden jevnes med hånden, før sliping og pussing. Prosessen avsluttes med påføring av dekor før brenning.

 
Foto: Ann Christine Eek © Kulturhistorisk museum