AMERIKA

Startside | Utstillingen | Lenker | Skoletilbud | Kulturhistorisk museum | English |

UiO segl

Introduksjonstekst

Nord - Amerika
Nordvestkysten
Nordlige skogsområder
Prærien og slettene
Comanche
Pomo
Sørvestområdet
Navaho
Nampeyo

Mellom - Amerika
Introduksjon
Huichol
Tarasco
Magiske Mexico
Chocó

Karibia
Introduksjon
Urbefolkning i Karibia
Santeria

Sør - Amerika
Introduksjon
Nasa
Warao
Urbefolkning i Brasil
Carajá
Xinguparken
Rio Negro


Kart

Kart over amerika

Nåtid langs nordvestkysten

Nordvestkystgrupper: flytting og inntektskilder
I dette området bor nærmere 20 forskjellige folkegrupper: kwakiutl, haida og bella coola er noen av de mest kjente. Mange av gruppene har kontroll over sitt tradisjonelle territorium, selv om mange urfolk har flyttet til store byer som Vancouver og Seattle. Havet er fortsatt en stor del av næringsgrunnlaget for livet langs nordvestkysten. Turister har for øvrig blitt til en viktig inntektskilde for urfolksgrupper som selger kunst og kunsthåndverk og tilbyr opplevelsesturisme.

Naturressurser og rettigheter

nisga´a eiendomserklæring
”Vi er nisga´a. Vi har eid dette landet siden urtiden. Vi eier dette landet i dag. Siden tidenes morgen har vi levd ved Nasselvens dal i den nordvestre delen av British Columbia, som medlemmer av et fullendt og komplekst samfunn med våre egne kulturelle tradisjoner, språk, territorielle grenser, og med et eget styrings- og rettssystem. Vi forblir et særegent folk med nedarvede rettigheter til selvbestemmelse. Disse rettigheter stammer fra våre forfedre, fra landet og fra Skaperen.”

Identitet og levende tradisjoner

Treskjæring
Alver Tait er en mann av nisga´a -folket på nordvestkysten av Canada. I 1992 laget han denne masken. Det førte til at han ble en av nisga´a -nasjonens mest anerkjente kunstnere, med samme status og rang som en høvding.


Alvar Tait med masken

Alvar Tait med masken

Masken er et selvportrett. Ørnen på høyre del av pannen viser eierens klantilhørighet og fargene sort og rødt symboliserer blod og liv. Masken forteller historien om hvordan et vanlig menneske i dans blir et slags overjordisk vesen. Gjennom dansen gjennomgår danseren en form for gjenfødelse.

Alver Tait brukte masken under seremonier i åtte år og gjennomgikk en transformasjon fra fisker til anerkjent kunstner, derfor kalles dette en transformasjonsmaske. Etter å ha oppnådd sin nye status, valgte Alver Tait å selge masken til dette museet.

Pengene han fikk for salget gikk til å bekoste deler av en potlach (gaverituale), som Alver Tait og hans bror ga i sammenheng med reisningen av en nylaget pts'aan (totempel) utenfor nisga´a parlamentet. Slik ble det nye nisga´a parlamentet offisielt innviet i 2000.

Fortid langs nordvestkysten

Masker og pts'aaner
Menneskene sto i nært forhold til sine omgivelser, spesielt dyreverdenen. Masker og pts'aaner, såkalte totempæler, forteller om forholdet mellom mennesker og omgivelser i nordvestkystområdet. En pts'aan foran hvert hus i landsbyen, viste hvilken familie som bodde i langhuset.


Foto av Edvard S. Curtis


Slektsgruppene eier symboler, som følger slekten i generasjoner. Symbolene viste, og viser, familietilhørighet og sosial status. Masker og pts'aaner har i århundrer vært viktige for sosialt liv langs nordvestkysten.

Sosial organisering
I vinterhalvåret bodde Nordvestkystindianerne i langhus utsmykket med symboler og utskårne pts'aaner (totempæler). Hele slekten, mellom 40 og 60 personer, bodde i et langhus. Huset var delt med skillevegger av sedermatter.

Mennesker, omgivelser og ressurser
Naturens overflod ga mulighet for fast bosetting i landsbyer, og rikdom ble fordelt etter rang. Nordvestkysten har frodige skogsområder hvor folk sanket mat til vinterens forråd. Mennene drev jakt og fiske og kvinnene plukket bær og røtter. Maten ble røket, tørket eller lagt ned i olje. I sommerhalvåret ga hav og elver det viktigste næringsgrunnlaget.

Sedertreet
Sedertreet var og er viktig som ressurs for nordvestkystfolk. Sedertreet ga materialer til hus, kanoer, redskaper, klær, kurver, matter, masker og pts'aaner.

Sosialt liv og tradisjoner

Potlach befester status og fordeler rikdom
På slutten av 1800-tallet forsøkte myndighetene å forby potlach-fester og andre ritualer. Allikevel overlevde tradisjonen, som er et fundament i samfunnet hos de mange folkegruppene på nordvestkysten.

Potlach avholdes av den som vil styrke sin politiske status som leder eller høvding. Hele slekten er med på å bygge opp enorme rikdommer som så gis bort ved store potlach-fester. Den som kan gi bort mest mulig av sin rikdom, og gjerne sitte helt eiendomsløs tilbake, oppnår posisjonen som den sterkeste og mest sjenerøse lederen. Rangsymbolene tilhører høvdingen og hans familie, og potlatch-gjenstander var tidligere verdisaker som masker, tepper og kobberplater, ofte dekorert med rangsymboler.

Kontakt med europeerne førte til at nordvstkystfolkene ble rammet av nye sykdommer og mange døde. Etter hvert som unormalt mange høvdinger døde, og høvdingeposisjoner ledige, ble det arrangert alt for mange potlach. Rikdommene ble gitt bort og etter hvert kastet og ødelagt for at giveren skulle hevde seg i konkurransen om høvdingeposisjonene. Dette systemet kom helt ut av kontroll og var grunnen til at myndighetene besluttet å forby potlach.

I 1952 ble festene igjen tillatt og i dag er potlach en levende tradisjon som innebærer fordeling av penger og moderne forbruksvarer.

Moderne Potlach

I dag gir vanlige familier potlach når spesielle anledninger skal markeres, som for eksempel: fødselsdager, bryllup og eksamens-feiring. Tidligere var det kun de politiske lederne som holdt slike fester.


Portlach


En potlach-fest finner sted i et lokalt samfunnshus, med klans-emblem og annen relevant dekor på veggene. Fordeling av plasser rundt bordene foregår nå, som før, etter en rangordning.


Potlach

Kobberskjold har alltid spilt en viktig rolle, tidligere ved at man demonstrativt ødela disse. I dag tas skjoldet fram ved hver fest som et identitetssymbol. Lengst til høyre på bildet er den kjente treskjæreren Alver Tait som hører til klanen som er vertskap for potlach-festen; Ørneklanen.

Potlach

Resirkulering av gaver preger alltid denne langvarige fellesskapsfesten. Tidligere var det utveksling av tradisjonelle chilkat-tepper. I dag brukes for det meste tepper som er kjøpt inn hos for eksempel Hudson Bay Company.

Potlach

Navngiving og adopsjon er andre viktige elementer ved en potlach. Ved slike begivenheter får man nye navn, noe som innebærer et rykk opp på rangstigen. Adopsjon innebærer at personer etter å ha blitt nøye vurdert, kan innlemmes i Nisqa´a -nasjonen. Mannen lengst til høyre i kappe er den ledende advokaten som bistod Nisqa`as forhandlingsdelegasjon; Jim Aldridge fra Vancouver.

Høyoppløste bildefiler

Ved bruk skal alltid fotografens og museets navn oppgis.

Comanche Buffalo

Comanche Buffalo
Foto: © Marthe Thorshaug

Fra utstillingen

Fra utstillingen 1
Foto: Ann Christine Eek, 
© Kulturhistorisk museum

Fra utstillingen

Fra utstillingen 2
Foto: Ann Christine Eek, 
© Kulturhistorisk museum

Fra utstillingen

Fra utstillingen 3
Foto: Ann Christine Eek, 
© Kulturhistorisk museum

Fra utstillingen

Fra utstillingen 4
Foto: Ann Christine Eek, 
© Kulturhistorisk museum

Fra utstillingen

Fra utstillingen 5
Foto: Ann Christine Eek, 
© Kulturhistorisk museum

Fra utstillingen

Fra utstillingen 6
Foto: Ann Christine Eek, 
© Kulturhistorisk museum

Fra utstillingen

Fra utstillingen 7
Foto: Ann Christine Eek, 
© Kulturhistorisk museum

Fra utstillingen

Fra utstillingen 8
Foto: Ann Christine Eek, 
© Kulturhistorisk museum

Fra utstillingen

Fra utstillingen 9
Foto: Ann Christine Eek, 
© Kulturhistorisk museum

Fra utstillingen

Fra utstillingen 10
Foto: Ann Christine Eek, 
© Kulturhistorisk museum

| Kulturhistorisk museums webredaksjon | Prosjektgruppe |

Administrer dette dokumentet