Sørvestområdet

Foto: Ann Christine Eek © Kulturhistorisk museum

Sørvestområdet er representert i utstillingen ved gruppene hopi og navaho. Hopi og andre grupper i Sørvestområdet og Mellom-Amerika har drevet jordbruk i mer enn 2000 år. Navaho- og apachefolket vandret til sørvestområdet før europeerne kom, og navaho var et nomadisk jeger og sankerfolk. Etter at spanjolene innførte sauer skaffet navahoene seg sine egne flokker. Navaho er i dag den største urfolksgruppen i Nord Amerika med ca 300 000 medlemmer.

Nye holdninger til fortiden – gjenoppvåkning
Når fortiden brukes som verdifull ressurs i nåtiden, kan det ofte føre til en oppvåkning av gamle tradisjoner. Dette påvirker holdninger til identitet og kulturarv. I dag finner mange kunstnere inspirasjon fra tradisjonelle bruksgjenstander og symboler og ritualer knyttet til spirituelt liv.

Hopiene har mange forfedreånder som kalles kachinaer. Kachina-figurer er en betydelig inspirasjonskilde for hopikunst, sentrale i hopienes kulturarv og viktige uttrykk for identitet.

Spirituelt liv hos hopiene
For hopiene er jorden hellig. Tradisjonell religion er intimt knyttet til regnet og jordbrukets årssyklus. Mange religiøse ritualer utføres for å påvirke åndene som hopiene oppfatter som ansvarlig for vær og naturforhold.

Kachina-dansene hos hopiene
Det rituelle året er todelt. I det første halvåret, når maisplanter skal såes, holder hopiene kachina-danser hvor maskerte mannlige dansere representerer åndene. Åndene, som er både hankjønn og hunkjønn, kommer på besøk til hopiene for å hjelpe dem med jordbruk og andre viktige saker.

Like etter sommersolhverv foregår niman-seremonien, som er kachinaenes avskjedsdans. Ved denne seremonien gir danserne godteri og gaver til barna. Vanlige gaver er kachina-dukker som lærer barna om kachinaene og å skille disse fra hverandre.

Fortiden i Sørvestområdet
Hopienes boliger. For å forsvare seg mot angrep fra fiendtlige grupper, bygde hopiene husene på flate klippeplatåer som kalles mesa (som betyr bord på spansk). Kvinnene bygde og reparerte husene av adobe, som består av sand, leire, vann og andre organiske materialer som pinner og strå. Husene var bygget tett sammen i flere etasjer. I tillegg til husbygging, var kvinnene ansvarlige for matlaging. Mennene gjorde det meste av jordbruksarbeidet.

Hopienes jordbruk er basert på maisplanten, men de dyrker også bønner, squash, gresskar og bomull. I det tørre ørkenklimaet er hopiene svært avhengige av at regnet kommer til rett tid. Som i mange samfunn, utvikler hopiene ritualer for viktige aspekter av livet.