Tarascofolkets keramikk

Keramikkproduksjon og identitet
For tarascofolket er keramikk et viktig uttrykk for identitet og opplevelse av hvem de er. ”Keramikerne er meget selvbevisste, og deres keramikk kan lett skilles fra produkter fra andre landsbyer”, sier sosialantropolog Berit Berge, som har samlet inn disse gjenstandene.

Keramikken spiller en sentral rolle i de viktigste begivenhetene i familien. Til alle bryllup, konfirmasjoner o.l. lager tarascofolk hele serviser spesielt for anledningen. Når gjestene går, får de med seg både mat, tallerkener og drikkebeger.

Keramikken i denne utstillingen er fra Patamban, en landsby i Michoacán midtvest i Mexico, med ca 4000 innbyggere. Helt fra tiden før kontakt med spanjolene har innbyggerne i Patamban laget keramikk. Opptil 80 prosent av alle familier engasjerer seg i keramikkproduksjonen.

Keramikk, en levende tradisjon
Tarascokeramikere lager keramikken stort sett slik de alltid har gjort. Men i dag bruker de elektrisk kvern for å knuse den tørre leiren. De forskjellige familiemedlemmene har hver sine oppgaver. Kvinnene gjør det meste av arbeidet, mens mennene henter jorden, stabler og brenner.

Husholdsgjenstander
Tarascoene lager tre typer keramikk til husholdningen:

• Losa verde – grønn keramikk som er den mest prestisjefylte

• Losa colorada – brun keramikk som brukes til daglig

• Cantaros – en grovere, uglasert type som representerer en eldre tradisjon.

Inntektskilde
Keramikken er en viktig inntektskilde. Tarascofolket selger keramikken til oppkjøpere eller på markeder i distriktet.

Keramikk og religion
Gjennom de religiøse festene knytter noen tarascofolk keramikken til en religiøs dimensjon ved tilværelsen. I lang tid er alle håndverkerne i landsbyen opptatt med å lage keramikk som skal selges på markedene i løpet av festen. Ofte drar hele familien ut for å selge og samtidig delta i den religiøse feiringen.

De lager en type spesiell keramikk for festene som holdes for de viktigste helgenene i landsbyen. Gjennom et helt år påtar noen av landsbyboerne seg ansvaret for en av helgenstatuene; steller den, pynter den med blomster og lys og arrangerer helgenfester. Etter slike begivenheter stiller man med stolthet opp de største fatene i kjøkkenet til minne om begivenheten.