”Levd liv”

Utstilling av skjelettene fra Gokstad- og Osebergskipet i Vikingskipshuset

Den 3. oktober 2008 ble skjelettet fra mannen i Gokstadskipet og skjelettene fra kvinnene i Osebergskpet overført til Vikingskipshuset på Bygdøy. Der vil de bli utstilt for publikum i lang tid fremover. Gravskipene fra Gokstad og Oseberg ble brukt som farkoster til dødsriket  for disse spesielle passasjerene for mer enn 1100 år siden.

Gokstadskipet ble haugsatt ved gården Gokstad i Vestfold mellom år 900 og 905. Undersøkelser av tømmer fra graven, viser at det ble hugget i år 901. I graven lå en relativt ung mann som døde av skadene fra kamp. Skipet ble gravet ut i 1880 og er stilt ut i Vikingskipshuset sammen med en del av gravfunnet.

Fra utgravningen av Gokstadskipet i 1880 (til venstre) og Osebergskipet i 1904.

Osebergskipet ble haugsatt ved gården Oseberg i Vestfold høsten 834. Undersøkelser av tømmeret i graven viser at det ble hugget sommeren 834. I graven lå to kvinner av høy byrd, lenge spekulerte man på om det kunne være dronning Åsa og en tjenestepike. Osebergskipet ble gravet ut i 1904. Skipet og deler av gravfunnet  er stilt ut i vikingskipshuset.

Skjelettene

Skjelettene fra begge skipene er undersøkt flere ganger, sist i 1927. Da ble det konstatert at gokstadmannen var en mann mellom 60 og 70 år og at han led av leddgikt. De samme konstaterte at den ene kvinnen i Osebergskipet var  60-70 år, 157 cm høy og at skjelettet viste sykelige forandringer. Den andre var en kvinne på ca 30-40 år, men få skjelettdeler fra denne kvinnen,  gjorde at det var vanskelig  å si noe mer.

Professor Per Holck. Foto: Mårten Teigen, @ Kulturhistorisk museum

Gokstadmannen

Nye forskningsmetoder innenfor bl.a. osteologi, paleopatologi og genetikk har åpnet muligheter for atskillig bedre forskning på skjeletter. Professor Per Holck ved Universitetet i Oslo har gjennom nitidige undersøkelser nå kommet frem til at mannen i Gokstadskipet var omkring 40 år da han døde, var mellom 181 og 183 cm høy og at han døde under dramatiske omstendigheter. Han ble drept av hugg mot begge bena, bl.a. mot det høyre leggbenet. Dette hugget gjorde at han ikke kunne stå oppreist. Det er også merke etter et knivstikk på innsiden av det høyre lårbenet og det kan være dødsårsaken siden hovedpulsåren går rett her. Det var en vanlig kampteknikk å hugge etter bena i vikingtid og middelalder. I tillegg var mannen usedvanlig grovt bygget, med grove ansiktstrekk og store hender og føtter på grunn av akromegali.

Spor etter knivstikk. Foto: Mårten Teigen, @ Kulturhistorisk museum

Osebergkvinnene

I Osebergskipet lå  en eldre og en yngre kvinne. Den eldste kan ha vært 80 år, den andre sannsynligvis rundt 50 år. Begge var omkring 153 cm høye.  Den eldste har hatt benskjørhet, brudd i korsryggen og en skade som har ødelagt menisken. Hun må ha vært lutrygget og hatt vanskelig for å  bevege seg. I tillegg har hun hatt en langt fremskreden kreftsykdom. Skjelettrestene tyder på at kvinnene har hatt et aktivt, fysisk liv, på tross av overklassetilhørighet.

Langtkommen lukning av skallesømmene (suturene) hos den eldste kvinne (til venstre) vitner om høy alder. Liten grad av tannslitasje i overkjeven til den yngste kvinnen (til høyre).

Dessverre var ikke DNA-materialet godt nok til å kunne etterspore hvor disse menneskene har hatt sitt genetiske opphav. På den yngste Osebergkvinnen viste imidlertid ett DNA-spor at hun kunne ha gener fra Svartehavsregionen. Imidlertid må det flere DNA-prøver til for å kunne bekrefte denne ene. Det var ikke mulig.

Skjelettene fra begge gravfunnene ble gjenbegravd i henholdsvis 1928 og 1948 fordi gravhaugene ble vedtatt restaurert og av pietetsfølelse for graven og de døde. Skjelettene ble gjenbegravd i metallkister som ble lagt i stensarkofager. I våre dager har forskere midlertid vært bekymret for at vann og luft skulle trenge inn i kistene og ødelegge bena.

Gjenåpning og veien videre

I 2007 etablerte Kulturhistorisk museum og Vestfold fylkeskommune et samarbeidsprosjekt hvor Gokstadhaugen og Oseberghaugen skulle gjenåpnes og skjelettene kontrolleres.  Inne i sarkofagen til Gokstadmannen sto det vann, kledet rundt blykisten var så vått og morkent at det ikke kunne løftes på.  I Osebergkvinnenes sarkofag var det  halvfullt  av vann og aluminiumskisten hadde fått en kraftig bulk.

Fra gjenåpningen av Oseberghaugen.

Nå skal skjelettene oppbevares trygt for fremtiden, kanskje nye analyser vil kunne gi oss mer kunnskap om disse tre menneskene som ble  begravd for over 1000 år siden?

Gokstad- og Oseberggravene er verdens rikeste vikinggraver som hittil er funnet. Gokstadhaugen rommet foruten skipet og skjelettet, tre båter, tolv hester, seks hunder, en påfugl i tillegg til mye annet. Oseberghaugen inneholdt enda flere gjenstander, bl.a. en vogn, fire sleder, fem dyrehodestolper, femten hester, to okser, fire hunder i tillegg til skipet og kvinnene.

Forskning og omvisning

Undersøkelsene av vikingskjelettene er begynnelsen på Kulturhistorisk museums storsatsning på forskning innenfor vikingtid. Museets nye professor Jan Bill, tidligere direktør ved Roskilde museum i Danmark, vil lede denne forskningen.

Se alle plakatene fra utstillingen (PDF 5,7 Mb)

Kulturhistorisk museum

Ellen Semb, Rådgiver, tlf 22 85 99 63

Ansvarlig for gjenåpning av vikinggravene, forsker Vivian Wangen, tlf 22 85 96 49 

Ansvarlig for vikingskipssamlingen, Professor Jan Bill, tlf 22 85 95 56 / 99 88 72 25

Ansvarlig for prosjektet for Vestfold fylkeskommune, Terje Gansum