I Mali og Senegal er det nesten bare den urbane eliten som har arbeid i det vi kaller den formelle delen av økonomien. Dette er den delen av økonomien som er underlagt det offentliges eller statens kontroll. Den som arbeider eller driver med handel er sikret visse rettigheter her, men er også underlagt plikter i form av skatter og avgifter. Når folk flest likevel overlever, viser dette at svært mye av den økonomiske virksomheten i de to landene foregår helt eller delvis utenfor statens kontroll. Dette betyr ikke at det hersker fullstendig kaos her, men at det kan være andre regler som råder.
 |
| Hauger med sko til salgs |
Den uformelle økonomien omfatter naturlig nok de fattigste, de uten utdanning, penger og de rette kontaktene til å skaffe seg fast arbeid.
Den uformelle økonomien omfatter mye av den handelen som foregår på markedene og som byr på muligheter for den som bare er oppfinnsom nok og har tilstrekkelig med pågangsmot. At markeder er uformelle vil si at i hvert fall deler av den handelen som foregår her ikke er registrert. Dette dreier seg om alt fra handel med ulovlige varer som medikamenter og narkotika, til at en selger gjør alt for å slippe å betale leie av bodplass til myndighetene og unngår å betale toll på importerte varer og skatt på det han eller hun klarer å selge. Fra statens side oppfattes den uformelle økonomien som en trussel. Den undergraver statlig kontroll og inntekter, og beskrives ofte som en type virksomhet som hindrer modernisering av økonomien.
Trass i forsøk fra statlig hold på å få kontroll, er den uformelle handelen på markedene i sterk vekst i svært mange byer i Vest-Afrika i dag. En grunn er at viktige institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) i seinere år har stilt krav om en liberalisering av økonomien i land som Mali og Senegal, blant annet gjennom privatisering og lavere importavgifter.
 |
| Unge kosmetikk-selgere |
Sett fra den lokale kjøper er markedene populære av mange grunner. Handelsmenn på markedene er som regel de første til å tilby en ny etterspurt vare om den så er importert via slektninger i New York eller er lokalt produsert. Og på markedet tilbyr selgere den samme varen som i butikkene, men til en lavere pris. Prissettingen er mer fleksibel og nærmer seg til tider det punkt der overskuddet er nesten lik null.
Kilder: Pedersen, P. O. and D. McCormick. 1999. African business systems in a globalising world. The Journal of Modern African Studies, 37(1): 109-135. Laguerre, Michel S. 1994. The informal city. Berkeley: University of California Press.
|
