Universitetets Kulturhistoriske Museers (UKM) utstilling, «Mumien lever! Evig liv i Det gamle Egypt», formidler egypternes begravelsesskikker og tanker om døden og etterlivet. Det er først og fremst gjenstander fra de siste 1000 år av den faraoniske historien som vises i utstillingen.

De siste 1000 årene av Det gamle Egypts historie var periodevis preget av politisk uro, og landet var hardt presset fra utenlandske krefter. Men denne perioden bærer også i seg arven fra Det nye riket, og den kulturelle tradisjonen videreføres overraskende godt gjennom de harde tidene.

Den utvidede kontakten med fremmede land skapte ikke bare ufred, men ga også impulser og ideer som satte fart på den teknologiske utviklingen og påvirket egypternes forståelse av verden for øvrig. For eksempel blir kosmologien, læren om universet og menneskets plass i verden, som tidligere konsentrerte seg om Nildalen, mer universell. Kontakten med fjerne land og nye folk som Det nye rikets imperium fikk gjennom krig, diplomati og handel, ga egypterne en ny bevissthet om verden utenfor. I teologien blir gudene dermed ikke bare Egypts guder, men verdens guder. I skapelsesmytene blir det på samme måte ikke bare Egypt som blir skapt, men hele verden. Mytene forteller hvordan skaperguden klokelig innrettet verden for utlendingene som ikke hadde noen Nil, ved å skape en «Nil i himmelen» for dem. Egypterne, som ikke var vant med regn og fikk alt sitt vann fra Nilen, begynte å inkludere omverdenen i sin verdensforståelse.

Ved begynnelsen av det 21. dynasti har imperiet for lengst kollapset, og Egypt går inn i en fase som til dels karakteriserer de neste 1000 år. Landets internasjonale prestisje har sunket betraktelig. Militært sett har farao mer enn nok med å holde grensene mot de stadig hyppigere angrepene fra utenlandske makter. Uten inntektene fra de tidligere koloniene svekkes faraos makt på bekostning av konkurrerende maktfaktorer innad i landet. Hovedstaden flyttes fra Theben i Syd til deltaet i Nord. Amon-presteskapet ved Karnak-templet i Theben overtar forvaltningen av de sydlige delene av riket. Ypperstepresten blir snart like mektig som farao selv, men er formelt underlagt farao i nord.

Til tross for alle vanskelighetene, satte dette dynastiet likevel dype spor etter seg i både kunst- og religionshistorien. Religion og religiøs kunst hadde gode kår under det sterke Amon-presteskapet, spesielt i Theben. Av alle monumenter og kunstgjenstander man har funnet fra dette dynastiet, er det utvilsomt mumiekistene som har gjort størst inntrykk på ettertiden. Aldri før var det laget flottere kister til ikke-kongelige i Egypt, og hverken før eller siden ble mumiene balsamert så omhyggelig og kunstferdig som nå. To mumiekister fra dette dynastiet kan du se i museets utstilling.