Graven ble påbegynt mens eieren ennå
var ved god helse, slik at den skulle stå ferdig til den dagen det ble bruk for den. Et medlem av embetsstanden ville normalt starte arbeidet med graven allerede tidlig i 30-årene, og hadde dette arbeidet som sitt økonomiske hovedprosjekt resten av livet.

26. Et gravtempel i Deir el-Medinah. I forkant av pyramiden kan man se sjakten som leder ned til gravkammeret. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty

Likevel er de fleste gravene uferdige, ikke nødvendigvis fordi eieren døde tidlig, men fordi man alltid ville etterstrebe å gjøre graven så stor og forseggjort som mulig. Levde man lenge nok til å se graven stå ferdig, startet man umiddelbart med utvidelser. Mektige menn som gjorde karrieresprang, kunne ofte forlate den påbegynte graven og begynne på en mer prestisjefylt grav et annet sted.
Gravene besto av et gravkammer, hvor den døde ble plassert i sarkofagen, og et dødstempel hvor dødskulten ble utført. Gravkammeret befant seg oftest under bakken, mens dødstempelet gjerne var over. Pyramidene ble bygd etter et lignende prinsipp, med gravkammeret og selve pyramiden plassert ute i ørkenen, og et tempel for kongens dødskult plassert på grensen mellom ørken og kultivert land.

Gravkammeret var for den døde, og tempe-let for slektningene. Der kunne slektningene presentere offer og lese bønner for sine forfedre. Gravkammeret var gjerne udekorert og inneholdt bare sarkofagen og de eiendeler den døde ville ha med seg i etterlivet, for eksempel de kanopiske krukkene og usjabtiene.
Dødstempelet var som regel rikt dekorert. Veggene ble gjerne prydet med malerier og relieffer, ofte sentrert rundt tempelets midtpunkt, den falske døren. Den falske døren var utformet som en serie av døråpninger satt inn i hverandre, men det fantes ingen virkelig åpning i veggen bak. Foran døren sto et offerbord hvor de gjenlevende presenterte offer og bønner til sine døde slektninger. Denne døren var portalen mellom den fysiske verden og sjeleverden. Man tenkte seg at den dødes sjel kunne stige opp fra underverden, representert ved gravkammeret nedenfor, og forsyne seg av offergavenes livgivende «essens» ved hjelp av portalen.

27. Gravkjeglene ble trolig brukt til å stemple den dødes navn og titler inn i fasaden på dødstemplet. C47615-17 Foto: Elisabeth Sletten

Utenfor graver i Theben har man funnet en rekke såkalte gravkjegler. Disse merkelige kjeglene er 15–25 cm høye og i brent leire. I bunnen er det laget en sirkel i relieff med den avdødes navn og titler skrevet med hieroglyfer. Den korte teksten inneholder som regel også en påkallelse av Osiris eller Anubis. Studier av antikke malerier av tempelfasaden har gitt svar på hvordan gravkjeglene ble brukt. Bil-
dene avslører en bord med sirkler over inngangspartiet til graven. Forskere tror borden ble laget med gravkjeglene og at bunnen med den avdødes navn og titler ble stemplet inn i det våte pusslaget.