« Forrige Neste »
Forside
Kart
Kronologi
Innledning
Landet langs elven
Historiske hovedtrekk
Slutten av Det nye riket
Graven og mytene
Dødsmytologien
Mytene smelter sammen
Mumifisering
Teknikk
Kister og sarkofager
Graven
Begravelsesritualet og dødskulten
Mytene gjenspeiler ritualet
Dyremumier
Prestenes grav i Deir el-Bahri
Nekropolisen i Theben
Thebens vestbredd i moderne tid
Den store oppdagelsen
Kistene fra det 21. dynasti
Hvordan havnet de her?
Konservering av mumien «Nofret»
En kvinne mellom 40 og 55 år
Kan vi stille ut avdøde mennesker?
Guder og gudinner
Litteraturhenvisninger
Utskrift In English

Graven
Dyremumier

32. Katten representerer gudinnen Bastet, en gudinne for kjærlighet og seksualitet. Denne statuen er hul, og har en gang fungert som sarkofag for mumien av en katt. C47689
Foto: Eirik Irgens Johnsen
Dyr ble også mumifisert i Det gamle Egypt. Det finnes i hovedsak tre typer dyremumier. Den minst vanlige er kjeledyrmumien. Slike mumier forekommer i gravene til kongelige og embetsmenn av høy rang. Dyrene hadde vært kjæledeggene deres i det jordiske livet, og de ønsket å ha dem med seg i det neste.
Mer vanlig var mumifisering av dyr som ble tilbedt som gudommelige mens de var i live. De fleste egyptiske gudene var knyttet til dyr og i mange templer ble disse hellige dyrene dyrket. Den mest kjente dyrekulten tilhørte Apisoksen i Memphis. Egypterne trodde oksen var en manifestasjon av guden Apis på samme måte som kongen var en jordisk manifestasjon av guden Horus.
33. Falken representerte guden Horus, og mumifiserte falker ble ofret til guden i hans tempel. C47687
Foto: Ann Christine Eek
Når en kalv hadde de spesielle tegningene som ble forbundet med Apis ble den betraktet som hellig og behandlet som en guddom hele sitt liv. Den døde oksen ble mumifisert og balsamert på samme måte som et menneske av høy rang. De døde Apisoksene ble gravlagt ved kultstedet Serapeum, midt mellom kongelige og fyrstelige mennesker i Memphis-nekropolen Sakkara.

I templene ble mumier av dyr brukt som offergaver til gudene. I utgangspunktet hadde pilegrimsreisende med seg egne mumier som gave til templet. Etter hvert laget templene sine egne mumier som ble solgt til de
pilegrimsreisende, som igjen skjenket dem til
templets guder. Dyrene ble rituelt avlivet ved en viss alder og ble så plassert i nisjer i katakomber under templene. Det hevdes at overfloden av disse mumiene etter arkeologiske utgravninger rundt forrige århundreskifte var så stor, at man brukte dem som brensel på damplokomotivene i Egypt. De største templene vi kjenner som hadde slike dyrekatakomber, tilhørte gudene Toth (bavianer og ibisstorker), Bastet (katter), Sobek (krokodiller) og Horus (falker).

Det er for øvrig funnet en rekke dyremumier som bare består av strå, jord og leire og noen beinrester fra tidligere offer i templet. Disse mumiene er ikke forfalskninger, men heller et resultat av kommersialiseringen av offergaver som skjedde i antikken. Det var så stor etterspørsel etter gaveoffer ved templene at det etter hvert måtte «jukses» litt. I museets samlinger finnes to mumifiserte falker, en sarkofag som har inneholdt mumien av en katt og en «juksemumie» av en ibis.


34. Denne bylten skal sannsynligvis forestille en mumie av en ibis–stork, en fugl som representerte visdom og skrivekunstens gud Toth. Røntgenbildet avslører imidlertid at sjelettet ikke har noen naturlig struktur. C47685
Foto: Ann Christine Eek

35. Røntgenbildet av «ibismumien» viser et skjelett som ikke har noen sammenheng i det hele tatt. Noen benrester pakket sammen med strå og leire fungerte som substitutt for de virkelige ofrene.
Foto: Susan Braovac

Universitetets kulturhistoriske museer / U K M
Redaksjon: Utstillings- og publikumsseksjonen
Mail til UKM
Web av: FATGUY